Sykkelgråt

Ja, så nå har den altså forsvunnet nok en gang. Hva er det m/folk som stjeler sykler? Det blir jo omtrent som å stjele et barn! Men disse morgenene er like sikre gjengangere som sommer, skrubbsår og årets quartsexere: du kommer ut døren, du ser deg til høyre, du ser deg til venstre: ingen sykkel. Du tenker deg om: har jeg satt den igjen på skolen? på butikken? på Charlie's? Du er treg - veldig treg, men innser til slutt at nei, noen har faktisk stjålet den. Så står du der noen sekunder og synes synd på deg selv inntil du innser at det ikke faktisk er så mye annet å gjøre enn å ta beina fatt. Jeg blir litt lei meg da. Er det lov? Jeg har nemlig en bang anelse om at den ikke kommer til å komme tilbake denne gangen. Derfor skal skal jeg nå sette meg i et plommetre og forsøke å ikke tenke. Jeg er desverre ikke buddha eller mamma, så jeg kommer nok til å tenke masse - men forhåpentligvis ikke på sykler og heller ikke på den skumle drømmen jeg hadde i natt. Jeg drømte om det hemmelige rommet på loftet. Hva skjuler seg der? Jeg vet og vil ikke vite.