Jævla bøllefrø

I natt ble jeg for andre gang denne høsten vekket midt på natten av noen som ringte på. Forrige gang var jeg dum og blåøyd. Det kunne jo faktisk hende det var noen jeg kjente, at de hadde slått seg, mistet telefonen, var så fulle de ikke kunne stå... Og derfor dro jeg meg selv ned fra hemsen og bort til callinganlegget kl.3 på natta. Folka ute på gata må ha ledd seg skakke.

Mannestemme: Hallo?
Meg: Hallo?
Mannestemme: Hallo? Hvem er det?
(Jeg innser at noen har bølleringt og at jeg står og snakker m/Helge i 4.etg.)
Meg: Hei Helge, det er Tara fra 3. etg.
Helge: (Stillhet) Hvorfor ringer du på nå?
Meg: Det er ikke jeg som har ringt på til deg, det er noen som har bølleringt.
Helge: Åh, sånn ja.
Meg: God natt.

I natt klarte jeg å dy meg. Det ringte på og jeg lå der og tenkte på alt det forferdelige som kan ha skjedd m/noen jeg er glad i og at de nå stod utenfor porten min og ikke visste sin arme råd. Så sovnet jeg.

Tara "Stemmeløs" Øverland

Verdens beste Läckerol "has made me talk".

Forrige uke begynte det å ruske og svi i halsen. Jeg skulle spille med Anne Marie Almedal i Berlin i helgen, så å bli forkjølet var utelukket. For å unngå en slik krise gjorde jeg alle de rette tingene: drakk bøttevis m/urtete og appelsinjuice, knasket C-vitaminer og slappet av. Smertene forsvant og jeg dro til Berlin i topp form - trodde jeg...

Første konsert gikk kjempebra. Det var masse folk, god lyd og generelt topp stemning. Men da jeg etter konserten satt meg utenfor og tok en øl med Siljes kompis fra Fillipinene(!) begynte plutselig stemmen å svinne bort. Da jeg våknet neste morgen var stemmen fullstendig borte og tross iherdige forsøk på å få den tilbake (jeg nevner i fleng: kommunikasjon v/hjelp av penn og papir, rød solhatt-spray, panthenol-talbletter, sove hele dagen på neonrommet mitt(!) kun avbrutt av timesvise alarmer som skulle minne meg på å ta tablettene og sprayen, samt grundig kropps- og stemmeoppvarming) var stemmeleiet mitt begrenset til en knapp oktav og jeg sang derfor bare noen toner her og der i tillegg til å spille instrumentene mine. Det var helt utrolig trist å sitte på en scene uten å kunne synge, og enda verre å ikke kunne kommunisere med folk. Grøss... Det er bare å konstatere: Jeg er en sopp uten stemmen min.

Pæremysteriet

I går da jeg kom på jobb lå det en oppvaskhanske(!) i inngangsdøren og jeg begynte å få bange anelser da jeg fant en t-skjorte, en bass og en dataskjerm innpakket i ullgenseren min slengt i trappa. Tjuvraddene har rett og slett kost seg på AKKS. Og på vei mot det endelige målet (ja, jeg har vel allerede avslørt det?) har de revet listverk, brekt opp dører og generelt rasert lokalene. På kontoret mitt har de tømt førstehjelpsskrin, kasser, skuffer og veltet datamaskiner, fylt poser med gammel software og telys(!), og her kommer kronen på verket:

De jævlene har spist pæren min(!), gnidd den inn i et keyboard(!!) og lagt igjen pæreskrotten(!!!).

Hva gir du meg? Jeg spurte politiet om de kunne ta dna-prøver av en pæreskrott, men det var visst vanskelig på frukt. Herregud...