Jeg har vrikka ankelen noe helt inni granskauen. Jeg var på hyttetur til sørlandsidyllen Fie, jeg drakk alt for meget som om jeg skulle vært en liten sjel m/mange ting å glemme (hvilket jeg ikke trodde jeg hadde), jeg spiste god mat og snakket (etterhvert snøvlet) m/hyggelige mennesker og på vei tilbake til sengen var terrenget plutselig veldig ulendt og når jeg våknet kunne jeg ikke gå.
Jeg innkaller derfor alle hyggelige mennesker til sykebesøk. I går hadde jeg tre: av den første fikk jeg kanelisvingene, med den andre så jeg Futurama (jeg tror jeg liker Futurama veldig godt. Tror), den tredje bar meg rundt og spilte koselig americana, og så kom Åslaug hjem m/peoner. Men nå altså: ny dag. Jeg tror jeg er litt bortskjemt, men jeg forventer faktisk noen aldri så små, hyggelig besøk i dag også, men i mellomtiden kan jeg da ha det hyggelig på egenhånd? Høre på koselig americana og overveie om det kanskje er på tide å forsøke å gå litt?
fredag 10. juni 2005
torsdag 2. juni 2005
I dag når jeg våknet var jeg tom innvendig. Det var særs ubehagelig, men det er en av disse tingene som bare skjer en gang i blant.
For å forsøke å fylle tomheten m/noe annet en blod & gørr har jeg stått på bånn pine i hele dag: Jeg har klippet mitt eget hår (det er nesten rett), jeg har vært kørdame, jeg har gått m/den nye hettergenseren min trukket langt ned i pannen (jeg elsker hettegenseren min), jeg har forsøkt å spille pop, jeg har baka brød (bygg=stein) og jeg har forsøkt å kjøpe en kaffekanne. På lørdag skal mine foreldre feire 25-år i ekteskapets lenker, og det er i den anledning har jeg gått byen rundt og leita etter en pen kaffekanne. På snobbebutikken Annekset gjenoppdaget jeg min glede for kjøkkenduppeditter, noe som kan ha vært dråpen som begynte å fylle "mitt indre beger" (Haha. Jeg var på qui-gong kurs en gang m/en stor kubbe av en danske som snakket veldig i bilder: "Vi har alle et beger inni oss. Når vi blir født er begeret fylt, men gjennom livets løp tømmes det sakte men sikkert inntil vi dør." Poenget for dansken var at hvis man praktiserte qui-gong ville begeret begynne å fylles igjen. Ja, han så nå i alle fall ut som en kubbe.)
Vi har en sluk full av biller. Kan noen komme og hjelpe?
For å forsøke å fylle tomheten m/noe annet en blod & gørr har jeg stått på bånn pine i hele dag: Jeg har klippet mitt eget hår (det er nesten rett), jeg har vært kørdame, jeg har gått m/den nye hettergenseren min trukket langt ned i pannen (jeg elsker hettegenseren min), jeg har forsøkt å spille pop, jeg har baka brød (bygg=stein) og jeg har forsøkt å kjøpe en kaffekanne. På lørdag skal mine foreldre feire 25-år i ekteskapets lenker, og det er i den anledning har jeg gått byen rundt og leita etter en pen kaffekanne. På snobbebutikken Annekset gjenoppdaget jeg min glede for kjøkkenduppeditter, noe som kan ha vært dråpen som begynte å fylle "mitt indre beger" (Haha. Jeg var på qui-gong kurs en gang m/en stor kubbe av en danske som snakket veldig i bilder: "Vi har alle et beger inni oss. Når vi blir født er begeret fylt, men gjennom livets løp tømmes det sakte men sikkert inntil vi dør." Poenget for dansken var at hvis man praktiserte qui-gong ville begeret begynne å fylles igjen. Ja, han så nå i alle fall ut som en kubbe.)
Vi har en sluk full av biller. Kan noen komme og hjelpe?
Abonner på:
Innlegg (Atom)