I dag når jeg våknet var jeg tom innvendig. Det var særs ubehagelig, men det er en av disse tingene som bare skjer en gang i blant.

For å forsøke å fylle tomheten m/noe annet en blod & gørr har jeg stått på bånn pine i hele dag: Jeg har klippet mitt eget hår (det er nesten rett), jeg har vært kørdame, jeg har gått m/den nye hettergenseren min trukket langt ned i pannen (jeg elsker hettegenseren min), jeg har forsøkt å spille pop, jeg har baka brød (bygg=stein) og jeg har forsøkt å kjøpe en kaffekanne. På lørdag skal mine foreldre feire 25-år i ekteskapets lenker, og det er i den anledning har jeg gått byen rundt og leita etter en pen kaffekanne. På snobbebutikken Annekset gjenoppdaget jeg min glede for kjøkkenduppeditter, noe som kan ha vært dråpen som begynte å fylle "mitt indre beger" (Haha. Jeg var på qui-gong kurs en gang m/en stor kubbe av en danske som snakket veldig i bilder: "Vi har alle et beger inni oss. Når vi blir født er begeret fylt, men gjennom livets løp tømmes det sakte men sikkert inntil vi dør." Poenget for dansken var at hvis man praktiserte qui-gong ville begeret begynne å fylles igjen. Ja, han så nå i alle fall ut som en kubbe.)

Vi har en sluk full av biller. Kan noen komme og hjelpe?