Jeg vokste opp m/to hippieforeldre. Nå har de entret den sære gruppen mennesker som en gang var sosialister, bodde på små rare øyer i Spania og levde på brun ris, men som nå har fått sånne kule (ta penger fra de rike/gi til de fattige) viterjobber som gjør at en tjener gode penger og glemmer hvordan det var å ikke ha masse grunker mellom hendene. Fordi mine foreldre var av typen utagerende synes jeg alltid det var pinlig å bli sett sammen m/dem. Da jeg var riktig liten og karnevalsbølgen slo innover Europa var mine foreldre alltid de mest utagerende utkledte. Vi har bilder hvor de står og holder meg i hendene som to sinnsyke narrer mens jeg står og hylgriner. Gjennom hele denne tiden hadde jeg en hemmelig drøm: Jeg ville bli vanlig. Og det var nok av folk rundt meg som var vanlige. Min bestekompis Nicolay var vanlig. Han bodde på den andre siden av veien og vi tok karbad sammen akkurat litt for lenge. Nicolay bodde i et hvitt hus, begge foreldrene var blonde og faren var et år eldre enn moren. Det var min drøm! Når jeg ble stor skulle jeg gifte meg m/en mann som var et år eldre og vi skulle sprade selvtilfredse rundt i matchende grilldresser. Jeg kom plutselig på det i dag. Jeg hadde nesten glemt Nicolay. Lurer på om foreldrene forsatt er gift.