lørdag 10. september 2005
Sykkelgråt
Ja, så nå har den altså forsvunnet nok en gang. Hva er det m/folk som stjeler sykler? Det blir jo omtrent som å stjele et barn! Men disse morgenene er like sikre gjengangere som sommer, skrubbsår og årets quartsexere: du kommer ut døren, du ser deg til høyre, du ser deg til venstre: ingen sykkel. Du tenker deg om: har jeg satt den igjen på skolen? på butikken? på Charlie's? Du er treg - veldig treg, men innser til slutt at nei, noen har faktisk stjålet den. Så står du der noen sekunder og synes synd på deg selv inntil du innser at det ikke faktisk er så mye annet å gjøre enn å ta beina fatt. Jeg blir litt lei meg da. Er det lov? Jeg har nemlig en bang anelse om at den ikke kommer til å komme tilbake denne gangen. Derfor skal skal jeg nå sette meg i et plommetre og forsøke å ikke tenke. Jeg er desverre ikke buddha eller mamma, så jeg kommer nok til å tenke masse - men forhåpentligvis ikke på sykler og heller ikke på den skumle drømmen jeg hadde i natt. Jeg drømte om det hemmelige rommet på loftet. Hva skjuler seg der? Jeg vet og vil ikke vite.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Heng opp en "sykkelen min er forsvunnet"-lapp på døren din og på trærne utenfor. Da får tyven seg noe å tenke på.
Det er bare å innse. Verden er full av folk som ser på andres sykler som sin egen, i allefall en liten stund. Det værste er at sykkelen din akkurat nå står å plages inne i et kratt, under vann eller noe. Tara, duahr min dypeste medfølelse...
Det føles nesten som dere vet mer enn meg? Har sykkelbandittene Ole og Ronny ute på tokt?
Sykkler er på mange måter som katter...har de blitt bært eller fulgt etter noen og rotet seg langt nok bort finner de ikke hjem igjen. Jeg har f.eks mange ganger opplevd at sykkelen min ikke kommer tilbake fra Charlies av seg selv men at jeg med må ned å hente den dagen etterpå..og da selv om jeg ikke har låst den...
dessverre har livet så langt vært en skuffelse på sykkelfronten. minst syv - åtte av dem jeg selv har hatt gleden av å eie har blitt meg frarøvet på simpelt vis. jeg bedrøves av disse sjofle menneskene som i ly av mørket sniker seg rundt å røver syklene våre frta oss.
uff og gruff. det var ikke hyggelig å høre. Du skulle bodd i oslo, Tara. Vet ikke om det hjelper, men i fjor kjøpte jeg en gammel sykkel som jeg pussa opp og lakka og alt det der. Fikk til og med sånn fint lite horn til den. Noen uker etter på var den bort. Håper det hjalp...
Jeg begynner å frykte at Ole Marius har rett. Hodet mitt begynner i alle fall, etter mye ståk og bråk og kaukende motsigelser, å slå seg til ro m/tanken om at sykkelen min ikke lenger er min. Kanskje den ligger på de trillendes kirkegård under lundsbroa, har steget opp derifra og blitt gjenfødt som en velocopied i himmelrike? Hva ville den like at Gud sa når den kom trillende? "Du har båret Tara vel"
Legg inn en kommentar