Du er hva du drikker

Jeg er et vanemenneske. Hver morgen spiser jeg havregryn m/ølgjær og drikker chai (indisk krydderte m/melk), hvis jeg skal ha smågodt header jeg alltid rett mot de sure kirsebærene og nå har jeg altså funnet en ny smak som tilfredstiller min gane: Snapple! Når jeg går på kino drikker jeg Snapple, når jeg er på øving kan jeg drikke Snapple.. Ikke bare er den god, men inni lokket står de mest finurlige faktaer (og siden jeg også er av typen menneske som elsker trivia passer jo det meg aldeles udmerket!)

Eksempler:
- Strawberries are a member of the rose-family.
- Women wink twice as often as men.
- A ripe craneberry will bounce.

Nok reklame for nå.. Det er sommer! Jeg har kjørt første flyttelass til Oslo og forelsket meg i leiligheten min. Jeg går i stakk om dagene og får polske damer til å gråte m/mine bånsuller. Jeg synger og spiller om kveldene og ler så mye på øvingene m/anne marie og husbond (Ja, han elsker Bond. Noen andre enn meg som er spent på den nye blonde Bond?) at jeg har vondt i magen hele neste dag. Livet er godt. Jeg er fylt av helium.

Jeg, utbrent? Jeg ler.

Jeg kan nesten ikke tro det, men jommen har jeg ikke overarbeidet meg selv. Etter to uker med jobb fra 9-23 sa det pang stopp i hele systemet mitt: Det blomstret fram streptokokker i halsen min tett etterfulgt av 40 i feber og vanvittige illusjoner. Og for å toppe det hele klarte jeg å besvime på apoteket i går og slå meg noe aldeles gul og blå.. Så nå har jeg plutselig fri! Og lurer på hvem jeg skal be til for å få tilbake gårsdagens konsert m/Tool? Er det ikke underlig hvordan man tenker at man er uunnværlig, også kan man faktisk bare forsvinne?