So now I'm goin' back again,
I got to get to her somehow.
All the people we used to know
They're an illusion to me now.
Some are mathematicians
Some are carpenter's wives.
Don't know how it all got started,
I don't know what they're doin' with their lives.
But me, I'm still on the road
Headin' for another joint
We always did feel the same,
We just saw it from a different point of view,
Tangled up in blue.
(Bob Dylan, Copyright © 1974 Ram's Horn Music)

Tror jommen jeg holder på å bli gammel. Den siste uka har det vært en helvetes mye tårer. Riktignok var to av gangene forårsaket av henholdvis løk og røyk, men likevel; jeg gråter aldri og den tredje gråteseansen var knyttet til et relativt milepæl-liknende øyeblikk.

Jeg er på Punktfestivalen. Jeg har spilt m/Anne Marie Almedal (det er rart å ikke være bandleder) og er bandkontakt for Bugge & kompani (hyggelig fyr). Punkt er en fin festival. Skillene mellom populærmusikk og "sær musikk" er i ferd m/å forsvinne. Kanskje Per Martinsen hadde rett i dag: "Alt går hjem hos folk hvis de gis m/lidenskap."

Ps: Bob Dylan = kjekk

"Expectation leads to disappointment.
If you don´t expect something big,
huge and exciting,
usually uh, I don´t know,
it´s just not as, yeah."
(The Books, Lost and Safe, 2005)



Fantastisk. Jeg har hatt en fantastiask dag. Mye skjedde bla-bla og alt var hyggelig (beklager å være så hemmelighetsfull, men jeg forsøkt å fortelle det til Inger og Eva og de trodde jeg hadde tatt noe), og til slutt endte jeg opp på Mir m/allerede nevnte Inger og Eva. Vedtak: Mir er min nye stamplass. Det ligger to kvartaler unna meg, et lite pretensiøst, hyggelig og passe sært, de selger CB til 20,- flaska, har et verdenskart som back-drop på scena, og spiller Lee Hazlewood og Nancy Sinatra. Ikke at jeg er en notorisk dranker som sterkt behøver et vannhull, men uten stamsteder "it´s just not as, yeah".

Oppskriften på et godt liv

På tide å oppdatere. Mari foreslår en liste så jeg faktisk får det gjort.. Ting jeg har gjort i det siste:

Begynt å jobbe på Godt brød. Jeg lærer å bake økologisk brød (Vi bruker tangmel! Kudos!), lage fancy smancy italiensk kaffe og møter masse hyggelig folk. Målet mitt er å få alle til å forlate sjappa m/et smil om munnen. Det fungerer vanligvis, og resulterer blant annet i kommentarer som "You really are very funny, aren´t you?" Yes..
-
Blitt bestevenner m/fuglene i parken i mangel på noe annet husdyr.. De får verdens beste fuglemat (Godt brød selvsagt!) og jeg får masse nye venner!
-
Kjøpt vaskemaskin (Jo & Tara enters adulthood part I) og mistet den på foten idet vi forsøkte å være den opp trappa. Faen, faen, faen, jævlig vondt! Men jeg fikk nektarin og Haruki-bok av Jo, så da går alt bra.
-
Syklet så mye som mulig i et kosedesperat forsøk på å bli kjent m/Oslo. Så langt har jeg oppdaget at jeg bruker en halvtime uansett hvor jeg skal(!?), samt at Oslo er veldig glad i dårlige bydelsrim av typen Vindern-Blindern og Skøyen-Tøyen.
-
Badet så mye som mulig. Badenymfene Inger og Tara har denne uken besøkt Sognsvann og Huk, hvor jeg v/hjelp av en liten misforstålese opp på nudiststranda..
-
Sunget i et mausoleum. Jeg har også begynt å jobbe på Emanuel Vigeland museet. Jeg har kanskje nok jobb på Godt brød, men når det ikke er folk får jeg lov til å synge og lage lyd inne i mausoleet! Lille meg + 14 sekunders etterklang = ekstase!

Jeg må stoppe. Det blir for mye. Men jeg har forresten malt en vegg. Og sett en fin film. Og laget et nytt hjem. Tror jeg synes det er noe av det gøyeste i hele verden! Og mens jeg skrev dette har himmelen blitt en rosa fersken! Tror det kalles perlemor..? (Memo til meg selv: etter du ferdig m/denne filmrullen skal du kjøpe digitalkamera)

Kom til Oslo. Jeg gir herved følgende løfte: alle som kjenner meg skal bli feite som boller!