Jesus, Bombay og en liten genistrek

Det er en lei sirkel dette her. Jeg gidder ikke skrive hvis ingen legger igjen kommentarer, og dere gidder ikke legge igjen kommentarer hvis ikke jeg skriver ofte nok. Så kan man jo begynne og spørre hvorfor jeg skriver i det hele tatt? Er det noen som leser dette? Men det virker det jo som det faktisk er. Ja. Jeg får visst begynne m/meg selv.



Jula. Jeg tenkte den skulle bli så knakende fin og gledet meg som det lille jesusbarnet jeg er! Så kom den, jeg tok et steg innenfor mitt barndomshjem, og plutselig var det ikke like magisk som jeg hadde planlagt. Riktignok mistet vi noen av våre hemninger etter nok champagne. Da ble plutselig alle lesbiske: Desmond Tutu og den nye kvinnelige stastministeren av ... ja. 2. juledag møttes så hele venninnegjengen for det årlige jentevorspielet, og ALLE var nedfor. ALLE hadde samme opplevelse. ALLE ... Nei, okei, kanskje en hadde unnslippet, og etter hun hadde klart å lure litt Bombay Saphire (jeg merker meg at til nå er det alkohol som tilsynelatende har reddet hele jula) ble alt litt bedre.

Så - gjorde jeg det lureste jeg noen sinne har gjort. Du vet hvordan jula går? Julaften: hyggelig, 1. juledag: reparere og spise rester, kanskje noen julebesøk, 2. juledag: rester og fester, 3. juledag og utover: det hele begynner i grunnen å bli litt kjedelig. Genistreken: Min bofelle Eirik og kjæresten hans Tale startet i fjor en tradisjon m/å dra til Warsawa i romjulen: bo og spise bra og billig. Regelen: Man flytter seg en time østover for hvert år. I år gikk turen til Vilnius, og jeg og Stefan ble invitert med. Byen har gjennomgått en magisk transformasjon de siste 15 årene og fremstår som vakker, historisk og interessant - med mindre du går til "nybyen" som egentlig ligner mest på et fabrikkområde.. Vi bodde i den eldste gata i den eldste bydelen, i hver vår pene og billige leilighet, og spiste god mat til alle måltider. Vi ble snobber på pannekaker, nøt vinen og dasket på den største av alle trommer hva gjelder nyttårsmiddagen hvilket resulterer i at jeg føler meg litt som en oppfetet gris i skrivende stund.

Også begynner det nye året. Forsetter? Kanskje blogge litt oftere.