Du vet slike ting man ikke tror på? Man tror ikke at ansiktet stivner i grimasen hvis vinden blåser feil vei. Man tror ikke at tyggisene samler seg rundt hjertet og klemmer til det siste hjerteslaget dør ut - inntil det motsatte er bevist.
Åslaug og jeg må snart gi slipp på vår mistro hva gjelder et forskningsprosjekt vi har frontet de siste par årene: Dette er historien om en tøffel. Man bruker mange uker på å strikke en tøffel som ser ut som den kunne romme en elefants fot, man tover den, man har gjort et stort lite arbeid for noen man er glad i. Man tenker at alt er i skjønneste orden. En tøffel kan da ikke skade? Jeg innrømmer at første gang var jeg på litt gyngende grunn, men andre gang følte jeg meg trygg som et fjell. Likevel: tøffelen forårsaker alltid slutten, den store skinnende "The End".
Jeg ser at det skjer gang på gang, men nekter å tro det. Det må da kunne forklares rasjonellt? Hva gjør denne tøffelen? Forårsaker den etableringsangst? Forgubbingspanikk? Kuldesavn? Lenge leve tøffelen. Man må jo konfrontere sine verste frykter noen ganger!
3 kommentarer:
Nei&nei, dette er hårreisende lesning.Jeg skal aldri strikke tøfler til min hjertens kjær, og jeg syns at alle bør legge tøffelstrikkinga på hylla. Strikk noe annet i stedet. Lue funker.
Hvis han ikke tåler et par tøfler er han en tøffelhelt. Jeg vil da ha en mann m/mer bein i nesa enn som så!
Bare sånn i forhold til denne tyggisteorien du nevner innledningsvis: Det er ikke farlig å svelge tyggis. Det kan dog føre til forstoppelse hos små barn hvis de svelger veldig mange.
Legg inn en kommentar