En person (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på) sa en gang at den eneste måten å ankomme en øy er med båt. På en måte er alle steder øyer hvis man ser litt stort på det, og spør du meg burde alle ankommes så sakte som mulig. Det er sikkert mange andre før meg som har gnagd på dette og jeg er jo ikke en gang flink til å gjennomføre det i praksis. Hver gang jeg setter meg på et fly (og det begynner å bli ganske ofte) tenker jeg på hvor fint det hadde vært å seile gjennom landskapet i et tog, tøffe avgårde i en bil eller gli over havet i en båt i stedet. Det er noe med at hodet får lov til å bli med framfor at kroppen og hodet våkner et sted, men bare kroppen sovner (eller sovner ikke) på den andre siden av jorden.
I hvilken anledning skriver jeg dette? Jo, fordi jeg var ute og fløy i helgen. Da var det bare for en svipptur til Rosendal, men denne helgen skal Tord og jeg til Paris. Nå skulle jeg selvfølgelig hatt bilde av det lille eiffeltårnet jeg ga Tord, men jeg finner desverre ikke datakabelen. Vi reiser altså nok en gang alt for fort (schwoop-schwoop via Riga(!) og skal feire to år sammen fire dager til ende i verdens mest romantiske by. Oui, youpie!
1 kommentar:
Jøje meg! Så storveis med Paris-tur.
Jeg skal til Sverige neste uke, kanskje ikke like glamorøst, men like trivelig!
Legg inn en kommentar