Det har kommet meg for øre at folk faktisk leser bloggen min. Også jeg som trodde dette var min helt private chattekanal! (Vet du, at da jeg var ung og gal datanerd hendte det minst en gang at jeg hadde samtaler m/meg selv på chattekanaler? Jeg var både julenissen og hans hjelper.) I denne oppdagelsens anledning har jeg bestemt meg for å ta et par steg tilbake. Jeg er jo en sånn snakke-person, men noen ganger lurer jeg på om det faktisk blir litt mye. Og ærlig talt, å legge sine innerste tanker ut på nettet er vel kanskje ikke det lureste man kan gjøre? Jeg begynte denne bloggen m/en liste over noen fine ting jeg hadde fått meg i anledning sommeren i fjor, så la oss gå tilbake til listestadiet:


Gode filmer, Del I (kronologisk. bare glem noe annet)

1. Mitt første "film-wow" var Steven Spielbergs "The Goonies" fra 1985. Jeg var 10 eller noe og syk da pappa Svein kom hjem med movieboks og dette fabel-aktige eventyret. Man kan si hva man vil om Spielberg, men han kan dette m/eventyrfilmer. Etter en gjennomtitting (jeg ser jo selvsagt bare filmer en gang) ble pappa derfor sendt sporentreks tilbake til byen (noe som er ganske langt når man bor på Justvik) og hele sykdommen (Kan det ha vært voksesyken? Jeg brukte å få den en gang i blant, men så tok jeg et bad, la meg til å sove, og neste morgen når jeg våknet hadde sykdommen forsvunnet og gitt meg 1 centimeter ekstra å gå på) forduftet i selskap med Back to the Future 1, 2 og 3.
2. Pedro Almoldovars "Alt om min mor"fra 2003 var neste fine opplevelse (er det virkelig ingen mellom "The Goonies" og denne? Herregud! Stakkars barn!). Jeg forsøkte å se den igjen for et år siden eller noe, men som alltid endte det veldig dårlig. Mitt første møte var likevel helt magisk! Jeg husker en av de første scenene når moren (som alt jo handler om) står i en rød genser på et sjokk-turkist kjøkken. Det var full klaff i min indre fargepalett. Den type film som får hele deg til å smile selv om ikke filmen akkurat er en gladfilm.
   
3. Da jeg gikk på videregående meldte Solveig Anne og meg oss inn i filmklubben. Hver torsdag gikk turen til den lille syver-salen på Fønix hvor vi fikk se en hel haug m/perler. Federicio Fellinis "La Strada" fra 1954 var en av disse perlene. Fellinis kone Giulietta Masina spiller artisjokken som følger den mislykkede klovnen Zampano ut på veien. Herregud så vakkert. Jeg tror nesten jeg kunne gråte (Og dette er ganske spesielt, må sies, for jeg gråter ALDRI av film. Kan hende jeg er en kald fisk og det er i alle fall ikke typisk jentete, men slik henger nå den saken. Jo, faktisk, så holdt jeg på å gråteén gang: Jeg så "Dead Man Walking" helt alene, midt på en skjønn sommerdag på ungdomsskolen. Jeg spiste paprikakjips, og woups! der tror jeg det var en tåre i øyekroken. Heldigvis gikk det fort over.)
   
4. Filmklubben har gitt meg mange fine opplevelser siden, men det har gradvis utviklet seg et problem: Jeg begynner å ha sett en del film. Oftere og oftere setter filmklubben filmer på plakaten som jeg har sett, og selv om jeg glemmer mye av dem (jeg har ikke akkurat verdens beste husk) så ser jeg jo ikke filmer to ganger. Jo, nok en gang må jeg motsi meg selv. For det hender, og det hender ALLTID fordi jeg skal vise en perle til noen andre. "The Last Nightmare Before Christmas" fra 1993 er den eneste filmen jeg eier, og det er en ganske enkel grunn til dette: Den er rett og slett fantastisk. Tim Burton dasket på stortrommen og gjorde det ingen trodde var mulig. Jeg har sett denne filmen fire ganger, og jeg har en plan om å se den hver advent resten av livet mitt. Meld deg på hvis du vil delta i denne tradisjonen. (Advarsel: Det vil sannsynligvis lukte svibler i rommet. Nok en av disse juletradisjonene som jeg elsker siden jeg er storfan av både jul og tradisjoner.)
   
5. Jeg går fortsatt i filmklubben, men nå om dagen går jeg helst alene. Jeg har funnet at det er noe helt eget v/å nyte film u/å måtte reagere på den til alle rundt deg. "Mitt liv som hund" fra 1985 er siste skudd på stammen. (Hva er det m/1985? Se første punkt om "The Goonies") Jeg så den nå i vår, og jeg ble helt rørt der jeg satt alene i en sal fylt m/mennesker og gumlet chili-tortillaen min (oj, så omtenksomt). Etterpå gikk jeg hele kongensgata til ende før jeg satt meg på alle fire og bjeffet.

Loe påstår det er gøy m/lister. Jeg henfaller mot enighet.