Jeg følger herved min venn Auduns gode ide: en fylleblogg. Kan dere tilgi meg denne ene gang? Siden jeg nå legger alle kortene på bordet ang. min tilstand ser jeg gjerne at jeg unnskyldes en hver usammenheng.

Sist jeg var skikkelig borti natta vrikket jeg ankelen. For første gang i mitt liv kunne jeg ikke huske NOE. Nå kan jeg huske alt. Jeg har vært komplett anstendig. Jeg har arrangert jobbmiddag rundt et langt, langt langbord, drukket rød vin og øl i fullstendig feil rekkefølge og spilte feil musikk til akkurat riktig tidspunkt. Jeg har vært decent fra ende til annen og har derfor endt opp på mitt vakre, nye, ubesudlede loftsrom (Ja, jeg har flyttet! Ja, jeg bor i verdens vakreste leilighet! Og ja, du er aldri så velkommen!) Planen funker som fjell skal funke: man klatrer opp og kommer aldri ned igjen:

Jeg har ikke møtt dverger, jeg har ikke møtt flamongoer. Jeg har møtt en mann noen mener er homofil, jeg har møtt et homofilt par som mener alle er homofile (ingen sammenheng, de har bare litt vibber) og jeg har møtt en meget kjekk og hyggelig gutt som kunne vært homofil, men som kunne fortelle meg at han holdt på å wheele og deale m/en dame (ikke at det alltid betyr all verdens) som ingen andre enn han så at var den flotteste i hele verden (Greit.. Jeg måtte presse det ut av ham. Jævla pingle). "Jo, takk. Det samme", kunne jeg da si.

Vel, ikke vet jeg, men jeg er nå i alle fall über-perle-lykkelig, klasker m/beina i hytt og gevær og lurer på hvor neste fot skal plasseres. Det ser ut som jeg skal til Stavanger. Hører de har golfbaner der. Bestemor tok 18 hull i dag. For noen gener jeg har.