Farvel.

Tenkte jeg for en gangs skyld skulle være litt seriøs.

Jeg driver og gjør meg bekjent m/døden om dagen. Det er en prosess som så langt har ført til en del tårer, men også meget vakre, vemodige og avsluttende øyeblikk. Det var vel på en måte forberedt. Den siste måneden har jeg tilbragt annenhver dag på sykehuset. Besøkene ble litt tunge etterhvert, men nå i ettertid er jeg veldig glad jeg fant tid og mot til det. Nå gjør jeg meg klar til å spille på graven til en god venn. Tror det blir det vanskeligste spilleoppdraget så langt i år.