Milk and honey

Nå er det vinter og kaldt, og det betyr gode ting. Sånn som melk og honning!

Dagens fun fact: visste du at uttrykket "et land som flyter med melk og honning" er en referanse i bibelen til overfloden i Israel, men at det hender folk også bruker det om Australia(!)

Vel, uansett: jeg elsker honning! Ikke for seg selv vel og merke, men det er derimot kjempegodt i for eksempel:

• Chai (gjerne fra Black Cat) med melk (H selvfølgelig). My chosen drug!
• Yoghurt naturell eller lignende.
• Og som ingrediens i hjemmelagd müsli. Her er en oppskrift vi har begynt å lage som jeg har stjålet av Bollefrua(!):

Nøttemüslien til Bollefrua

3 cups store havregryn

1/2 cup hakkede mandler

1/2 cup hakkede hasselnøtter

1/4 cup gresskarkjerner

1/4 cup solsikkekjerner

1/2 cup knuste valnøtter eller pekannøtter

1/2 ts kanel

1/2 ts knust maldonsalt

4 ss meierismør

4 ss honning

1/2 ts vaniljesukker

Sett ovnen på 170 grader. Bland sammen alt unntatt smør og honning i en stor bolle. Hvis du ikke har et «cup» målebeger, så finn en kopp som rommer ca 1,3 dl og bruk den. Smelt smør og honning på lav varme mens du rører innimellom. Når alt er smeltet har du det oppi med alt det tørre og blander godt. Ha alt på et bakepapirkledd stekebrett og bre det flatt utover. Stek i 20 minutter. Rør ofte ellers brenner det seg lett, så følg med. Avkjøl og oppbevar i en tett boks. Jeg spiser dette hver morra med yoghurt naturell, og om du tilsetter noe deilig syltetøy blir det jo skikkelig luksus!

Og når man først er inne på honning finnes det jo flust med hits om emnet. Hva med Becks deilige Milk & Honey fra partyplate numero uno Midnite Vultures? En annen tenåringsfavoritt: Morphine (en av de få tingene jeg blir nekta å spille på biltur av min kjære aka saksofon-puristen) og deres Honey White? Men Jackson C. Franks låt (senere covret av både Fairport Convention, Nick Drake og Sandy Denny) er nok den som passer best til denne mørke og melankolske tiden av året:

Og resten står skrivd i stjernene

Av og til opplever man ting hvor man tenker "dette kommer jeg aldri til å glemme." Mye glemmer man likevel selv om det er så vakkert, fælt eller rart at man skulle ønske man kunne putte minnene i et skrin og alltid bære dem med seg. Her om dagen skrev jeg om sola og da ble jeg påminnet et sitat, en mann og noen øyeblikk i mitt liv som jeg håper jeg alltid kommer til å huske. Først kom det bare noen få ting som jeg tenker på ganske ofte, men etter hvert dukket det opp flere fragmenter av eridringer som holdt på å forsvinne. Så, her mitt lille minneskrin dedikert Axel og Pratibha.

Axel var en fantastisk forfatter, og han og Pratibha var også venner av familien vår. Jeg husker fortsatt når de kom til Kristiansand med Shanti Devi. Vi dro ut i en mindre båt for å treffe dem og var med på innseilingen til Ålefjær. Jeg hadde ikke vært ombord i så mange skip før og dette var en storslått skute. Med flott treverk, fremmede lukter og under dekk et digert rom med masse orientalske tepper og puter og en gullforgylt buddha. Jeg husker jeg synes dette rommet var helt eventyraktig, som noe hentet fra 1001 natt. Den sørlandske skjærgården viste seg fra sine beste sider ved innseilingen. Blått hav med bare ørsmå krusninger og rundslipte svaberg badet i sol. Og når vi seilte under Vardoddbrua stod alle bak og trodde masten skulle knekke. Det er jo så vanskelig å beregne slikt.

Vi var å besøkte Axel og Pratibha flere ganger på Shanti Devi, men etter hvert kjøpte de den gamle skolen i svingen ute på Ålefjær og herfra er det flere minner som i dag føles som en eller annen fjern drøm. De hadde og har fortsatt store tunge mørkeblå vegg-til-vegg-tepper og flere steder henger digre (way back then føltes de larger than life) Pushwagner-bilder. En hel vegg med speil på badet hvor jeg husker jeg stod og forsøkte å telle hvor mange meg som hadde sneket seg med inn på do. Og et hvitt flygel som Andreas Løwe og jeg senere skulle spille Axels favorittsang på ved minnestunden. (Sangen er forresten "Moon River", og her er originalen med Audrey Hepburn. Det går jo ikke an å ikke dele et klipp fra "Breakfast at Tifanny's" nå muligheten byr seg). I den gamle skolestuen lærte Pratibha meg å ta ut kjernen på hvitløken. Det er den som har den beske smaken og gir den heftigste hvitløksånden. Og det var her Axel fortalte om verdens beste film, "Gudfaren". Etter hvert ble Axel syk, og ettersom han ble dårligere ble det færre besøk ut av fare for å smitte.

Ved vårt siste besøk fikk jeg "Og resten står skrivd i stjernene" og da han skulle signere boka, det vil si Pratibha skrev og han dikterte, oppstod et av disse øyeblikkene man vet man aldri kommer til å glemme. Vi hadde snakket om hint og vink, og som vanlig hadde vel jeg ledd ganske mye. Og med denne mekaniske respiratorpustene - som bryter oppe alle setninger og tankerekker i akkurat passe store tenkepauser - kom det fra sengen: "Tara når du - pust - ler, så er det som - pust - en kanarifugl - pust - ha, ha - pust - ha, ha". Og inskripsjonen lyder derfor "Til  बुलबुल (bulbul - kanarifugl på hindi) fra Grumpy."

Og her passer det kanskje bra å returnere til sitatet fra "Ikaros", en av mine favorittbøker av Axel:

"Det første året i Thaza hadda han drukket en liter gjetemelk hver dag. Året efter tre kvart liter. Og siden hadde han skrudd rasjonen nedover og nedover. Om noen år villa han klare seg uten føde. Han ville tappe direkte av solenergien. Den slags hadde han lest om. Visse guruer i Himalaia gjorde det, og Nerval trodde fullt og fast at disse menneskene var fire fem hundre år gamle. Det hele kom an på åndedrettet. Alle levende vesener hadde et bestemt antall åndedrett å leve med. Det gjaldt å ikke søle dem bort. Og hvis det var mulig i Himalaia, var det også mulig i Thaza. Nerval var ikke snauere. Han ville leve evig, og han ville spise solskiven."

Rødbeter til folket!

Oh my god, jeg eeeeeelsker rødbeter! Og jeg har akkurat oppdaget en rødbetesalat som er så god at jeg bare må dele den videre:

Rødbetesalat fra Vegetarbloggen

Ingredienser:
1 desiliter hasselnøttkjerner
2 spiseskjeer pinjekjerner
2 spiseskjeer sesamfrø
1 rødbete (eller flere om du vil)
1 gulrot (eller flere om du vil)
1 kvast basilikum
1 kvast persille
1 kvast koriander
0,5 teskje chilipulver (gjerne sånn sterkt fra innvandrersjappa)
0,5 sitron
2 spiseskjeer olivenolje
Salt og pepper

Framgangsmåte:
Forvarm stekeovnen til 180 grader. Grovhakk hasselnøttene. Ha de over i en ildfast form sammen med pinjekjernene og sesamfrøene. Bak i ovnen i 10 minutter. Avkjøl. Skrell rødbete og gulrot og kutt de i lange, tynne strimler. Bruk en mandolin om du har. Grovhakk basilikum, persille og koriander. Bland sammen nøtter, kjerner, frø, rødbete- og gulrotstrimler, basilikum, persille og koriander i en bolle. Ha i chilipulver, press i saften fra sitronen og bland i olivenolje. Smak til med litt salt og pepper. Sett kaldt fram til servering.

Vi lager den vanligvis med disse pitabrødene (blir også helt sinnsykt gode), falafel og tzatziki. Og om du har litt igjen er den strålende alene som lunsj eller lignende dagen derpå. Som dere ser er jeg stor fan av Vegetarbloggen, men siden jeg spiser melk og egg bytter vi ofte ut soyamelk med vanlig melk osv. og det blir om mulig enda bedre.

Det kan jo ellers være greit å vite at rødbeter er veldig vulgært. De heter i alle fall beta vulgaris på latin, og har trolig vært dyrket i over 3000 år. Den er rik på folsyre og inneholder mye mineraler, spesielt jern, kalsium, magnesium og kalium. Og det er jo topp, men viktigste grunn til å spise rødbeter er fordi det er så jæskla godt.

Advarsel: bær over med min direktehet. Men om du ikke har spist mye rødbeter før, ikke bli sjokkert om fargene i doskåla har en litt annen kulør enn du er vant til.

Skal ikke blogge om mat, skal ikke blogge om mat, skal ikke...

Jeg lovte egentlig meg selv at jeg aldri skulle blogge om mat.

Men jeg har jo på lista over ting jeg skal gjøre her oppe i nord at jeg skal lage mer mat fra bunnen av. Og jeg er jo veldig for å dele ting, så jeg tenkte at jeg kunne gi videre noen av de beste oppskriftene jeg har. Det er ikke så mange uansett, så burde ikke ta allverdens tid.

Og først ut er én som jeg vet mange er fan av og allerede har stjålet oppskriften til, nemlig mammas brownie! Men la meg for anledningen kalle den opp etter oldemor også som lagde originalen i sin vedfyrte stekeovn:


Millie og Gwyn's brownie

250 g smør
5 dl sukker
4 egg
2,5 dl sammalt hvete
2,5 dl hvetekim
1 dl kakao
1 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker

Margarin og sukker piskes hvitt. Anbefaler å bruke en håndmikser - ellers tar det jo en stund. Eggene tilsettes, ett om gangen, og piskes inn. Bland i resten. Smør en stor eller to små langpanner med smør. Et par runde kakeformer gjør også susen. Hell over. Ikke viktig at det ser perfekt ut. Stekes på 210 grader i 15 minutter. Skjær opp i passelige biter og ta ut av formen.

Så grov at den nesten er sunn, og kanskje enda bedre når den har ligget over natta. Spesielt med et glass melk!

Ps: Bildet er mamma,  Katie og meg (noen hår-centimetre siden) som lager flatbrødpizza(!). Stay tuned for flere Øverland-klassikere! Men jeg lover at dette ikke skal bli en matblogg altså. Kors på halsen, og magen.

Midtårsforsetter

Jeg har som nevnt flyttet til Nord-Norge og fått sauer, fjell og havet som nærmeste nabo (også onkel Arnold og Anne-Rita da. Og de er ikke sauer). Men hva er greia? Hva skal jeg egentlig drive med her oppe? Har jeg tenkt å nave eller er planen å bli smelt på tjukka før første adventslys er tent? Jo, nei, nå skal du høre. Planen er - hold dere fast - å ta det litt mer med ro.

Believe it or not! Jenta som alltid sier ja til alt kommer nok ikke til å slutte med det med det første, men nå har jeg i alle fall flyttet til et sted hvor det ikke er så mye det går an å si ja til. Så får vi se da hvordan det går.

Og i det jeg tar det litt med ro vil jeg prøve å finne tid til følgende - i prioritert rekkefølge:

• SPILLE MER MUSIKK
• LAGE MER MAT FRA BUNNEN AV
• VÆRE MER UTE I SKAUEN, PÅ FJELLET OG VED HAVET
• LÆRE Å KJØRE BIL (vil få presisere at det står lære å kjøre bil, ikke ta lappen)

Så, nå har jeg skrevet det her. Ring og skjell meg ut hvis jeg finner på noe annet. Jeg bor kanskje et stykke unna de flest av dere nå, men jeg er aldri mer enn en skyllebøttetelefon unna.