Av og til opplever man ting hvor man tenker "dette kommer jeg aldri til å glemme." Mye glemmer man likevel selv om det er så vakkert, fælt eller rart at man skulle ønske man kunne putte minnene i et skrin og alltid bære dem med seg. Her om dagen skrev jeg om sola og da ble jeg påminnet et sitat, en mann og noen øyeblikk i mitt liv som jeg håper jeg alltid kommer til å huske. Først kom det bare noen få ting som jeg tenker på ganske ofte, men etter hvert dukket det opp flere fragmenter av eridringer som holdt på å forsvinne. Så, her mitt lille minneskrin dedikert Axel og Pratibha.
Axel var en fantastisk forfatter, og han og Pratibha var også venner av familien vår. Jeg husker fortsatt når de kom til Kristiansand med Shanti Devi. Vi dro ut i en mindre båt for å treffe dem og var med på innseilingen til Ålefjær. Jeg hadde ikke vært ombord i så mange skip før og dette var en storslått skute. Med flott treverk, fremmede lukter og under dekk et digert rom med masse orientalske tepper og puter og en gullforgylt buddha. Jeg husker jeg synes dette rommet var helt eventyraktig, som noe hentet fra 1001 natt. Den sørlandske skjærgården viste seg fra sine beste sider ved innseilingen. Blått hav med bare ørsmå krusninger og rundslipte svaberg badet i sol. Og når vi seilte under Vardoddbrua stod alle bak og trodde masten skulle knekke. Det er jo så vanskelig å beregne slikt.
Vi var å besøkte Axel og Pratibha flere ganger på Shanti Devi, men etter hvert kjøpte de den gamle skolen i svingen ute på Ålefjær og herfra er det flere minner som i dag føles som en eller annen fjern drøm. De hadde og har fortsatt store tunge mørkeblå vegg-til-vegg-tepper og flere steder henger digre (way back then føltes de larger than life) Pushwagner-bilder. En hel vegg med speil på badet hvor jeg husker jeg stod og forsøkte å telle hvor mange meg som hadde sneket seg med inn på do. Og et hvitt flygel som Andreas Løwe og jeg senere skulle spille Axels favorittsang på ved minnestunden. (Sangen er forresten "Moon River", og her er originalen med Audrey Hepburn. Det går jo ikke an å ikke dele et klipp fra "Breakfast at Tifanny's" nå muligheten byr seg). I den gamle skolestuen lærte Pratibha meg å ta ut kjernen på hvitløken. Det er den som har den beske smaken og gir den heftigste hvitløksånden. Og det var her Axel fortalte om verdens beste film, "Gudfaren". Etter hvert ble Axel syk, og ettersom han ble dårligere ble det færre besøk ut av fare for å smitte.
Ved vårt siste besøk fikk jeg "Og resten står skrivd i stjernene" og da han skulle signere boka, det vil si Pratibha skrev og han dikterte, oppstod et av disse øyeblikkene man vet man aldri kommer til å glemme. Vi hadde snakket om hint og vink, og som vanlig hadde vel jeg ledd ganske mye. Og med denne mekaniske respiratorpustene - som bryter oppe alle setninger og tankerekker i akkurat passe store tenkepauser - kom det fra sengen: "Tara når du - pust - ler, så er det som - pust - en kanarifugl - pust - ha, ha - pust - ha, ha". Og inskripsjonen lyder derfor "Til बुलबुल (bulbul - kanarifugl på hindi) fra Grumpy."
Og her passer det kanskje bra å returnere til sitatet fra "Ikaros", en av mine favorittbøker av Axel:
"Det første året i Thaza hadda han drukket en liter gjetemelk hver dag. Året efter tre kvart liter. Og siden hadde han skrudd rasjonen nedover og nedover. Om noen år villa han klare seg uten føde. Han ville tappe direkte av solenergien. Den slags hadde han lest om. Visse guruer i Himalaia gjorde det, og Nerval trodde fullt og fast at disse menneskene var fire fem hundre år gamle. Det hele kom an på åndedrettet. Alle levende vesener hadde et bestemt antall åndedrett å leve med. Det gjaldt å ikke søle dem bort. Og hvis det var mulig i Himalaia, var det også mulig i Thaza. Nerval var ikke snauere. Han ville leve evig, og han ville spise solskiven."
Viser innlegg med etiketten bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bøker. Vis alle innlegg
søndag 1. desember 2013
onsdag 6. november 2013
Ting som virker
På videregående oppdaget jeg Kim Hiorthøy og ble veldig fan. Første "låt" jeg la min elsk på var "Ting som virker" hvor Inga Sætre som blant annet har tegnet Møkkajentene har skrevet teksten og snakker. Dette med Møkkajentene skulle jeg forresten først finne ut en stund senere da Mariken og jeg oppdaget heftet hennes "Varmere Kaldere Varmere Kaldere" (takk, Ronny) og gikk i staver. "Ja, men det er jo oss!" "Ja, men det er jo fantastisk!" Og yes, det er det fortsatt:
Men, i alle fall! Tenkte jeg skulle prøve meg på en slik liste selv:
Ting som virker
Og her er det som virker for Kim og Inga:
(trykk på den for å få den større)
Men, i alle fall! Tenkte jeg skulle prøve meg på en slik liste selv:
Ting som virker
- myse mot sola så den bryter i små prismer gjennom øyevippene
- overraske noen med kaffe på senga
- stå opp før du trenger og lytte til stillheten
- vente lenge med å åpne gaver og føle på gleden og forventningene som bygger seg opp
- snakke høyt med deg selv på biblioteket når du tror ingen hører
- gå skogstur etter mørkets frembrudd
- bestige fjelltoppen du alltid ser opp på og heller se ned
- oppdage en ny forfatter du elsker og plutselig ha 15 nye bøker du bare må lese
- bake - også hever det faktisk
- ringe en venn som trodde du hadde glemt dem
- høre på en sang du likte veldig godt en gang
- sette bilder i album
- smile til fremmede på trikken
- gjøre det alle sier de gjør: synge i dusjen
- ta på en gammel jakke og finne noe du hadde savnet i lommene
- se på deg selv i speilet og le
Og her er det som virker for Kim og Inga:
søndag 13. oktober 2013
Leve postkontoret!
I går sendte jeg et brev.
Det var faktisk et sånt brev som jeg gleder meg til personen skal få. Jeg kan se for meg at hun åpner postkassen og jeg håper og tror det kanskje får henne til å smile. Men jeg tror jeg ville tenkt litt de samme tankene uansett hva slags brev det var. Det er nemlig litt stas å gå på postkontoret. Folk i røde skjorter, lukten av papir og lim. Og ting man sender ut i verden, usikre på når de kommer fram.
Men det finnes en grunn til at jeg sikkert tenker litt ekstra på Posten nå om dagen og det er at jeg nylig leste "Leve posthornet!" av Vigdis Hjorth. En bok om postdirektivet - og en ung frustrert dame. Mistenkelige mye å kjenne seg igjen i, og tenk at postdirektivet kan være spennende lesning!
Men nå virker det som om postkontorene legges ned en etter en. Før jul i fjor arrangerte vi i Havresekken konsert på et nedlagt postkontor på Youngstorget (nå: Kulturhuset), og like før jeg flyttet fra Oslo ble mitt nærmeste postkontor slått sammen med et annet og lagt ned. Det er riktignok hyggelig å slippe ting ned i røde postkasser ute på gata også (her oppe i nord har nesten hvert postkassestativ sin egen røde postkasse), men det er noe eget med postkontorene.
Note to self: send julekort!
Etiketter:
bøker,
Havresekken,
post,
Rødsand,
tips,
Vigdis Hjorth
søndag 24. august 2008
Honey, I'm home

Etter halvannet års stillhet oppdaget jeg at det begynte å krible i blogge-fingrene igjen. Kan det være dette valget jeg har gjort med å holde meg unna Facebook, men at jeg som alle andre har et aldri så lite ekshibisjonistisk gen? Muligens... Nå kaster jeg inn håndkleet til Blogger, men i tilfelle dere skulle lure holder jeg fortsatt fast ved min stahet angående fjesboka. Ja, jeg synes det tar for lang tid. Noen fortalt meg en gang at å ha Facebook-side var som å ha 9-16 jobb!
Siden sist:
- Fortsatt forelsket i en og samme Tord. Vi har siden 2006 flyttet sammen i "min leilighet" på Olaf Ryes plass, pusser opp (Vi har i følge Kaja utviklet vår egen stil som er "chic og litt crazy"(!?), spiller brettspill, reiser minst en tur i halvåret (se siste punkt) og er seriefreaks (se neste punkt).
- Følger per dags dato med på Sopranos (Tidenes TV-serie! "Just when I thought I was out, they pulled me back in."), Heroes (Artig serie om vanlige mennesker som oppdager at de har superkrefter. Serien har for øyelbikket sommerferie), Lost (Klassisk "hjelp!-vi-kræsja-på-en-øy-sammensurium" som tross billige cliff-hanger-triks er faen så artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) og Prison Break (Klassisk "vi-rømte-fra-fengselet-var-på-rømmen-en-sesong-har-nå-blitt-satt-i-et-nytt-fengsel-en-sesong-og-har-nå-rømt-herfra-greie", men også jævla artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) uten å ha TV-tilkobling...
- Gjennomført studium i administrasjon og ledelse på norges høyeste musikkskole og ikke hoppet ut et av vinduene.
- Fått ny jobb som daglig leder for AKKS Oslo. Som mine venner sier: "Denne jobben ble lagd med tanke på deg, og alle andre som har drevet AKKS i 25 år har bare gjort det i påvente i at du skulle bli klar til å ta over". I så fall har de gjort en jævlig bra jobb. I love AKKS!
- Vært på reisefot. Tord og jeg reiser en tur i halvåret og har så langt vært i Italia (Roma og Amalfi. Anbefales!), Portugal (Lisboa anbefales ikke nødvendigvis, men vi bodde i et magisk gammelt kloster ute ved havet som var omgjort til tidenes lekreste hotell med frokost rett fra høna i bakgården. Mmm...), Marokko (Møtte en skummel kamel (se bilde under) og subbet rundt i THE castle in the sand), Japan (Møtte en kvinnelig japansk dverg som snakka norsk. Sitat: "Dødskult!") og Spania (2nd home sweet 2nd home). Har også spilt konserter i et gammelt fort på Zanzibar, en "grotte" i Tokyo, et hjemmesnekra amfi i Berlin og under en demning i Eikerapen (spillestedene kan klikkes på).
- Endelig kommet over leseangsten jeg fikk da jeg litt for ung leste Grete Randsborg Jensegs "Alltid naken" (red. anm.: alt for skummel og virkelig bok om voldtekt) og begynt å sluke bøker slik jeg gjorde på barneskolen.
- Blitt tante til verdens mest veloppdragne jente som heter Kathrine, Katja, Katapjuska og/eller Katie og som etter planen skal snakke tre språk innen fylte fire. Klinger Tante Tara bra, eller klinger Tante Tara bra?
mandag 7. august 2006
Oppskriften på et godt liv
På tide å oppdatere. Mari foreslår en liste så jeg faktisk får det gjort.. Ting jeg har gjort i det siste:
Begynt å jobbe på Godt brød. Jeg lærer å bake økologisk brød (Vi bruker tangmel! Kudos!), lage fancy smancy italiensk kaffe og møter masse hyggelig folk. Målet mitt er å få alle til å forlate sjappa m/et smil om munnen. Det fungerer vanligvis, og resulterer blant annet i kommentarer som "You really are very funny, aren´t you?" Yes..
-
Blitt bestevenner m/fuglene i parken i mangel på noe annet husdyr.. De får verdens beste fuglemat (Godt brød selvsagt!) og jeg får masse nye venner!
-
Kjøpt vaskemaskin (Jo & Tara enters adulthood part I) og mistet den på foten idet vi forsøkte å være den opp trappa. Faen, faen, faen, jævlig vondt! Men jeg fikk nektarin og Haruki-bok av Jo, så da går alt bra.
-
Syklet så mye som mulig i et kosedesperat forsøk på å bli kjent m/Oslo. Så langt har jeg oppdaget at jeg bruker en halvtime uansett hvor jeg skal(!?), samt at Oslo er veldig glad i dårlige bydelsrim av typen Vindern-Blindern og Skøyen-Tøyen.
-
Badet så mye som mulig. Badenymfene Inger og Tara har denne uken besøkt Sognsvann og Huk, hvor jeg v/hjelp av en liten misforstålese opp på nudiststranda..
-
Sunget i et mausoleum. Jeg har også begynt å jobbe på Emanuel Vigeland museet. Jeg har kanskje nok jobb på Godt brød, men når det ikke er folk får jeg lov til å synge og lage lyd inne i mausoleet! Lille meg + 14 sekunders etterklang = ekstase!
Jeg må stoppe. Det blir for mye. Men jeg har forresten malt en vegg. Og sett en fin film. Og laget et nytt hjem. Tror jeg synes det er noe av det gøyeste i hele verden! Og mens jeg skrev dette har himmelen blitt en rosa fersken! Tror det kalles perlemor..? (Memo til meg selv: etter du ferdig m/denne filmrullen skal du kjøpe digitalkamera)
Kom til Oslo. Jeg gir herved følgende løfte: alle som kjenner meg skal bli feite som boller!
lørdag 28. mai 2005
Jeg har fått en stafettpinne av Ronny. Endelig får også jeg smake på den olympiske ånden!
1) Hvor mange bøker eier du?
Oi. Jeg har en vinduskarm m/bøker, en sardinkasse, et par hyller hjemme hos mine foreldre og en haug halvferdige ved siden av sengen. Jeg må bare innrømme m/en gang: Jeg er sinnsykt dårlig til å lese ferdig bøker. Brukte faktisk å ha et helt bord m/halvveisbøker, men til slutt ble den dårlige samvittigheten så pressende at jeg bare måtte kutte ut bordet.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Kjøpte Maria og José(f) i bursdagsgave til Eirik. Verdens fineste liksombarnebok om Maria som har en mann boende i øret sitt. Høytlesningsbok nummer én!
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Fra perm til perm? "Oracle Night" av Paul Auster. Morsom, gode beskrivelser, fantastiske karakterer, lett likbar! Da jeg var riktig ung var jeg nemlig ikke bare lesehest, men sjøhest (de diplomene som var enda større og hadde bilde av en sjøhest. Hadde de hengende som en bord rundt hele det lille blå rommet mitt sammen med en ekte bord m/luftballonger på, og et bilde av ho gudinna jeg er oppkalt etter). Jeg leste alt jeg kom over og var spesielt glad i Dahl, og så ble jeg veslevoksen og tvang min dress-bror til å kjøpe meg "Naken alltid", en bok om ei jente som hadde blitt voldtatt. Den var så sterk at jeg sluttet å lese - og ikke bare denne boken, bøker sånn generelt! Men nå har jeg altså endelig begynt å innse at det er underholdningslitteratur slik som "Oracle" jeg liker, og se der kom leselysten snikende tilbake.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og (jeg legger til et eller) som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg leser jo ikke bøker mer enn en gang! Jo, ok. Hver jul leser jeg "The Last Night Before Christmas", "Maria og José" leses v/vann, gjerne liggende på en vakker mage, "Lommebeat" burde leses av Juni Dahr slik at ordet "blues" fyller hele rommet, "Parfymen" får deg til å lukke øynene og lukte deg frem til mennesker, og mursteinen "Forbrytelse og straff", ja den burde faktisk bare leses.
1) Hvor mange bøker eier du?
Oi. Jeg har en vinduskarm m/bøker, en sardinkasse, et par hyller hjemme hos mine foreldre og en haug halvferdige ved siden av sengen. Jeg må bare innrømme m/en gang: Jeg er sinnsykt dårlig til å lese ferdig bøker. Brukte faktisk å ha et helt bord m/halvveisbøker, men til slutt ble den dårlige samvittigheten så pressende at jeg bare måtte kutte ut bordet.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Kjøpte Maria og José(f) i bursdagsgave til Eirik. Verdens fineste liksombarnebok om Maria som har en mann boende i øret sitt. Høytlesningsbok nummer én!
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Fra perm til perm? "Oracle Night" av Paul Auster. Morsom, gode beskrivelser, fantastiske karakterer, lett likbar! Da jeg var riktig ung var jeg nemlig ikke bare lesehest, men sjøhest (de diplomene som var enda større og hadde bilde av en sjøhest. Hadde de hengende som en bord rundt hele det lille blå rommet mitt sammen med en ekte bord m/luftballonger på, og et bilde av ho gudinna jeg er oppkalt etter). Jeg leste alt jeg kom over og var spesielt glad i Dahl, og så ble jeg veslevoksen og tvang min dress-bror til å kjøpe meg "Naken alltid", en bok om ei jente som hadde blitt voldtatt. Den var så sterk at jeg sluttet å lese - og ikke bare denne boken, bøker sånn generelt! Men nå har jeg altså endelig begynt å innse at det er underholdningslitteratur slik som "Oracle" jeg liker, og se der kom leselysten snikende tilbake.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og (jeg legger til et eller) som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg leser jo ikke bøker mer enn en gang! Jo, ok. Hver jul leser jeg "The Last Night Before Christmas", "Maria og José" leses v/vann, gjerne liggende på en vakker mage, "Lommebeat" burde leses av Juni Dahr slik at ordet "blues" fyller hele rommet, "Parfymen" får deg til å lukke øynene og lukte deg frem til mennesker, og mursteinen "Forbrytelse og straff", ja den burde faktisk bare leses.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

