Honey, I'm home

Etter halvannet års stillhet oppdaget jeg at det begynte å krible i blogge-fingrene igjen. Kan det være dette valget jeg har gjort med å holde meg unna Facebook, men at jeg som alle andre har et aldri så lite ekshibisjonistisk gen? Muligens... Nå kaster jeg inn håndkleet til Blogger, men i tilfelle dere skulle lure holder jeg fortsatt fast ved min stahet angående fjesboka. Ja, jeg synes det tar for lang tid. Noen fortalt meg en gang at å ha Facebook-side var som å ha 9-16 jobb!

Siden sist:

• Fortsatt forelsket i en og samme Tord. Vi har siden 2006 flyttet sammen i "min leilighet" på Olaf Ryes plass, pusser opp (Vi har i følge Kaja utviklet vår egen stil som er "chic og litt crazy"(!?), spiller brettspill, reiser minst en tur i halvåret (se siste punkt) og er seriefreaks (se neste punkt).


• Følger per dags dato med på Sopranos (Tidenes TV-serie! "Just when I thought I was out, they pulled me back in."), Heroes (Artig serie om vanlige mennesker som oppdager at de har superkrefter. Serien har for øyelbikket sommerferie), Lost (Klassisk "hjelp!-vi-kræsja-på-en-øy-sammensurium" som tross billige cliff-hanger-triks er faen så artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) og Prison Break (Klassisk "vi-rømte-fra-fengselet-var-på-rømmen-en-sesong-har-nå-blitt-satt-i-et-nytt-fengsel-en-sesong-og-har-nå-rømt-herfra-greie", men også jævla artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) uten å ha TV-tilkobling...


• Gjennomført studium i administrasjon og ledelse på norges høyeste musikkskole og ikke hoppet ut et av vinduene.


• Fått ny jobb som daglig leder for AKKS Oslo. Som mine venner sier: "Denne jobben ble lagd med tanke på deg, og alle andre som har drevet AKKS i 25 år har bare gjort det i påvente i at du skulle bli klar til å ta over". I så fall har de gjort en jævlig bra jobb. I love AKKS!


• Vært på reisefot. Tord og jeg reiser en tur i halvåret og har så langt vært i Italia (Roma og Amalfi. Anbefales!), Portugal (Lisboa anbefales ikke nødvendigvis, men vi bodde i et magisk gammelt kloster ute ved havet som var omgjort til tidenes lekreste hotell med frokost rett fra høna i bakgården. Mmm...), Marokko (Møtte en skummel kamel (se bilde under) og subbet rundt i THE castle in the sand), Japan (Møtte en kvinnelig japansk dverg som snakka norsk. Sitat: "Dødskult!") og Spania (2nd home sweet 2nd home). Har også spilt konserter i et gammelt fort på Zanzibar, en "grotte" i Tokyo, et hjemmesnekra amfi i Berlin og under en demning i Eikerapen (spillestedene kan klikkes på).


• Endelig kommet over leseangsten jeg fikk da jeg litt for ung leste Grete Randsborg Jensegs "Alltid naken" (red. anm.: alt for skummel og virkelig bok om voldtekt) og begynt å sluke bøker slik jeg gjorde på barneskolen.


• Blitt tante til verdens mest veloppdragne jente som heter Kathrine, Katja, Katapjuska og/eller Katie og som etter planen skal snakke tre språk innen fylte fire. Klinger Tante Tara bra, eller klinger Tante Tara bra?

Runde hvite ting.

Det er desember og det snør ikke.
Mamma forsøkte å fortelle meg at dette ikke er den eneste julen som ikke har blitt hvit, men jeg blånekter. Snøen har alltid kommet, om så på selve julafta.. For å trøste våre snøhungrige sjeler presenterer jeg herved bildeserien "Runde hvite ting". Og alle hjerter gleder seg.





La oss ødelegge magien m/litt kryptiske forklaringer: #1 "Alt hva gud har skapt er rent" Inskripsjonen over inngangen til mausoleet #2 "I look at the world with caleidoscope eyes" Se gjennom kikkerten din om natten - se gjennom kikkerten din om morgenen - verden vil bli et vakrere sted #3 "Bed time stories" Kjøp dyre ting billig. Gjerne italiensk design #4 "Lufthavna" Lysmenn synes den er stygg. Den lyser opp min verden #5 "I love my peacock" Fred på jord. Noe så vakkert.

Ut å turne.

Vi lo når vi så bilen første gang. "Dette går jo ikke". Si hei til Tara på tur: Gunnar-ness, Jo-ness, Johan-ness og Tara-ness.




Likevel forsøkte vi. Likevel klarte vi det. Og tross all forventning klarte den lille romskipbilen å frakte oss rundt norges lengste slalomløype: fra arendal til kristiansand til stavanger til åkra til bergen til ørsta til trondheim til røros til oslo of sweetness.

Vi spilte på noen fine steder med mange mennesker og noen rare steder med få mennesker. Men som Gunnar sa: Man kan jo ikke bare sitte på ræva og vente på at folk skal kjøpe plata si! Og det virka som at alle stedene vi dro, så var det noen som satt igjen m/et bra minne og en plate eller to.



Tips
#1 Spill m/vennene dine. Pluss hvis de er morsomme. Da blir kjøringa litt mindre smertefull.
#2 Love your ferry - there are lots of them.
#2 Kos m/bilen din og vask den så ofte du kan.
#3 Bring sing-a-long tunes. Vårt soundtrack: Rocket to the sky med "barrie forbille mackenzie" og Peter, Bjørn og John (feat Victoria Bergsman) med "Young Folks".
#4 Aldri nevn troll. Da dukker de opp som geiter i tunneler.
(For forklaring: se bilder under)





Sms fra Gunnar klokka åtte på morraen i Trondheim:
"rrie Barrie Barrie Barrie"

Heilage koppen.

Søndag har blitt helligdag. Ikke fordi jeg går i kirke eller bygger igloo, men fordi jeg henger m/en liten rød kopp m/hvite polkadotter. Vi bruker å være to som henger m/koppen. Her kommer bildeintroduksjonen inn. Vet ikke om det er på kanten å putte klinebilder i en blogg, men siden det er mest skjerf og fine farger drister jeg meg. Så langt har koppen og de to kropper utforsket Vigeland x 2 (Emanuel og Gustav) og gått langtur langs akerselva m/toddy. Snart skal vi få oss matchende grilldresser.

Nå har jeg fått det endelige utkastet til cover. Det er klippet til og lagt i et ordentlig cover. Føles nesten som jeg har gitt ut en plate allerede.

Snart er det søndag igjen. Heldigvis.

Guilty pleasures

På utfordring fra Roy skal jeg nå forsøke meg på nok en liste. Jeg har postet lister et par ganger før - da også på oppfordring fra Roy. Er egentlig litt i mot denne; jeg står jo for (nesten) alt jeg gjør og hører på, men men. De ting jeg gjør for klemmekompiser.

Her kommer altså mine hemmelige gleder, «sanger som du helst ikke vil innrømme at du liker»:

Mariah Carey: Someday
Yeah. Jeg synger m/så høyt jeg kan.
-
Maxwell: Ascension (Don´t ever wonder)
Porno som faen, men jeg digger det.
-
Kari, Ola & Lars Bremnes: Soløye
Bremnes i mitt hjerte. Hørte på dem hver natt i fjor jul
-
De jazzpolitie: Liefdesliedjes
For latteren. men det er kanskje ikke alle som ler? Spør en gang, så setter jeg den på.
-
Annie: My Heartbeat
Jeg danser.
-
Andreas Vollenweider: Song of Isolde
Faen så new-age, men det var det første jeg noen sinne hørte (et par timer etter jeg ble født!) så jeg digger det. Leste en gang at Kim Bodnia også er fan. Det var jo i det minste en liten trøst..
-
David Michael: Fool for you Love
Vollenweider møter revy. Helt ute, men fint og vittig. Kjenner han da..
-
Ben Folds Five: Whatever and ever amen
Åslaug og Eirik påstår det er jævlig og nittitalls. Jeg elsker det.
-
D´Sound: Sunshine
Silje og jeg sang den hele veien fram og tilbake til Setesdal. Lykkelig
-
N.E.R.D: Fly or Die
Jeg danser fortsatt - i ullsinglet og svømmebriller (goggles?)

Høst, glede og en most sykkelkurv

I går døde jeg nesten. Jeg hadde vært på skolen og hatt en forelesning om kunstformidling hvor den herlige Bjørn Kruse avsluttet med setningen:

"Det viktigste er å dø m/et smil om munnen"

Jeg hadde endelig fått lagt et besøk innom smakløse Tea Lounge og drukket en syntetisk chai. Jeg hadde vært hos frisøren, og da hun oppdaget at jeg aldri (Ja, aldri!?) hadde retta håret dukket rettetangen opp uten noen videre introduksjon. Men nei, det var heller ikke det som kunne tatt livet av meg - jeg fikk bare langt hår og så jævlig vittig ut. Det var da jeg skulle hjem. Det var da jeg sykla ned Oslos vakreste gate Telthusbakken. Da jeg fikk en melding av Tord, svarte "ja" og trykka på send. Det var da jeg så opp igjen og oppdaga en stor landrover. Brems, brems. "Oi, dette går visst ikke" tenker man. Jeg legger meg ned. Jeg sklir. Jeg ligger under Land Roveren.

Men alt gikk bra. Den russiske damen i bilen spurte hvem som hadde flaks: "Do? Mej?". "Begge to", sa jeg. Og fem minutter senere satt jeg i parken og fikk klem og blås. Nå klager sykkelen min litt. Men jeg har blitt flinkere til å gå m/hjelm.

Ps. Jeg har fått pannelugg igjen. Det var uunngåelig.

Katten lusker over gresset

Jeg har fått en ny bestevenn. Han trives godt 3 meter under vann og kan mistes i bakken uten at han tar noe videre skade av det. Den beste egenskapen er likevel at han alltid forteller sannheten.

Forrige uke leverte jeg min siste analoge film inn til fremkalling. I samme slengen kjøpte jeg også mitt første digitalkamera. Det er en mjuSW720 og kan tross sitt lekre design både bli m/på havsens dyp og ferdes m/min klumsete person. I løpet av den siste uken har jeg og min lille venn vært på den rene dokumenteringsbonanza. Det har blitt mye skygger og fokusforskning, men også er par mennesker.

Som dere ser smiler jeg over måte mye om dagen, og årsken er nok mer enn en boks. Han har to ben og to armer og kan snakke også. Mer om det siden. Livet er godt og nabokatten lusker over gresset.