Reise langsomt

En person (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på) sa en gang at den eneste måten å ankomme en øy er med båt. På en måte er alle steder øyer hvis man ser litt stort på det, og spør du meg burde alle ankommes så sakte som mulig. Det er sikkert mange andre før meg som har gnagd på dette og jeg er jo ikke en gang flink til å gjennomføre det i praksis. Hver gang jeg setter meg på et fly (og det begynner å bli ganske ofte) tenker jeg på hvor fint det hadde vært å seile gjennom landskapet i et tog, tøffe avgårde i en bil eller gli over havet i en båt i stedet. Det er noe med at hodet får lov til å bli med framfor at kroppen og hodet våkner et sted, men bare kroppen sovner (eller sovner ikke) på den andre siden av jorden.

I hvilken anledning skriver jeg dette? Jo, fordi jeg var ute og fløy i helgen. Da var det bare for en svipptur til Rosendal, men denne helgen skal Tord og jeg til Paris. Nå skulle jeg selvfølgelig hatt bilde av det lille eiffeltårnet jeg ga Tord, men jeg finner desverre ikke datakabelen. Vi reiser altså nok en gang alt for fort (schwoop-schwoop via Riga(!) og skal feire to år sammen fire dager til ende i verdens mest romantiske by. Oui, youpie!

I could live here, del 1

Onsdag feiret Tord og jeg 25-års dagen hans i Fredrikstad. Jeg ble overmåte begeistret for denne byen jeg trodde bare var en liten fis på kartet, og tanken slo meg faktisk: "I could live here".

5 grunner til å bosette seg i Fredrikstad:
1. En perfekt bevart gamleby på en liten festningsøy formet som en stjerne(!). (Visuelt hjelpemiddel 1.1.)
2. Byferge som går mellom sentrum og gamlebyen. En tur koster 10 kroner (koster virkelig noe 10 kroner lenger?) og fergen kjører ustanselig fram og tilbake på sin lille 2-minutters rute. (Visuelt hjelpemiddel 1.2.)
3. En flott bro som krysser Glomma litt lenger nede ved promenaden og åpner seg hver gang det kommer en båt. (Visuelt hjelpemiddel 1.3.)
4. Oslo ligger kun en times togtur unna. Det gjør at det er mulig å jobbe i Oslo og bo i Fredrikstad uten å måtte stå opp alt for tidlig hver dag. (Visuelt hjelpemiddel 1.4.)
5. I underkant av tre timer til Göteborg, dvs. akkurat passe langt nok unna til at man kan dra dit på en helgetur uten at det koster allverdens tid eller penger. (Visuelt hjelpemiddel 1.5.)


Visuelt hjelpemiddel 1.1


Visuelt hjelpemiddel 1.2.


Visuelt hjelpemiddel 1.3.


Visuelt hjelpemiddel 1.4.


Visuelt hjelpemiddel 1.5.

Kommende byer i samme serie:

Berlin, Göteborg, Paris, København, Paris, Oslo

Honey, I'm home

Etter halvannet års stillhet oppdaget jeg at det begynte å krible i blogge-fingrene igjen. Kan det være dette valget jeg har gjort med å holde meg unna Facebook, men at jeg som alle andre har et aldri så lite ekshibisjonistisk gen? Muligens... Nå kaster jeg inn håndkleet til Blogger, men i tilfelle dere skulle lure holder jeg fortsatt fast ved min stahet angående fjesboka. Ja, jeg synes det tar for lang tid. Noen fortalt meg en gang at å ha Facebook-side var som å ha 9-16 jobb!

Siden sist:

• Fortsatt forelsket i en og samme Tord. Vi har siden 2006 flyttet sammen i "min leilighet" på Olaf Ryes plass, pusser opp (Vi har i følge Kaja utviklet vår egen stil som er "chic og litt crazy"(!?), spiller brettspill, reiser minst en tur i halvåret (se siste punkt) og er seriefreaks (se neste punkt).


• Følger per dags dato med på Sopranos (Tidenes TV-serie! "Just when I thought I was out, they pulled me back in."), Heroes (Artig serie om vanlige mennesker som oppdager at de har superkrefter. Serien har for øyelbikket sommerferie), Lost (Klassisk "hjelp!-vi-kræsja-på-en-øy-sammensurium" som tross billige cliff-hanger-triks er faen så artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) og Prison Break (Klassisk "vi-rømte-fra-fengselet-var-på-rømmen-en-sesong-har-nå-blitt-satt-i-et-nytt-fengsel-en-sesong-og-har-nå-rømt-herfra-greie", men også jævla artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) uten å ha TV-tilkobling...


• Gjennomført studium i administrasjon og ledelse på norges høyeste musikkskole og ikke hoppet ut et av vinduene.


• Fått ny jobb som daglig leder for AKKS Oslo. Som mine venner sier: "Denne jobben ble lagd med tanke på deg, og alle andre som har drevet AKKS i 25 år har bare gjort det i påvente i at du skulle bli klar til å ta over". I så fall har de gjort en jævlig bra jobb. I love AKKS!


• Vært på reisefot. Tord og jeg reiser en tur i halvåret og har så langt vært i Italia (Roma og Amalfi. Anbefales!), Portugal (Lisboa anbefales ikke nødvendigvis, men vi bodde i et magisk gammelt kloster ute ved havet som var omgjort til tidenes lekreste hotell med frokost rett fra høna i bakgården. Mmm...), Marokko (Møtte en skummel kamel (se bilde under) og subbet rundt i THE castle in the sand), Japan (Møtte en kvinnelig japansk dverg som snakka norsk. Sitat: "Dødskult!") og Spania (2nd home sweet 2nd home). Har også spilt konserter i et gammelt fort på Zanzibar, en "grotte" i Tokyo, et hjemmesnekra amfi i Berlin og under en demning i Eikerapen (spillestedene kan klikkes på).


• Endelig kommet over leseangsten jeg fikk da jeg litt for ung leste Grete Randsborg Jensegs "Alltid naken" (red. anm.: alt for skummel og virkelig bok om voldtekt) og begynt å sluke bøker slik jeg gjorde på barneskolen.


• Blitt tante til verdens mest veloppdragne jente som heter Kathrine, Katja, Katapjuska og/eller Katie og som etter planen skal snakke tre språk innen fylte fire. Klinger Tante Tara bra, eller klinger Tante Tara bra?

Heilage koppen.

Søndag har blitt helligdag. Ikke fordi jeg går i kirke eller bygger igloo, men fordi jeg henger m/en liten rød kopp m/hvite polkadotter. Vi bruker å være to som henger m/koppen. Her kommer bildeintroduksjonen inn. Vet ikke om det er på kanten å putte klinebilder i en blogg, men siden det er mest skjerf og fine farger drister jeg meg. Så langt har koppen og de to kropper utforsket Vigeland x 2 (Emanuel og Gustav) og gått langtur langs akerselva m/toddy. Snart skal vi få oss matchende grilldresser.

Nå har jeg fått det endelige utkastet til cover. Det er klippet til og lagt i et ordentlig cover. Føles nesten som jeg har gitt ut en plate allerede.

Snart er det søndag igjen. Heldigvis.

Katten lusker over gresset

Jeg har fått en ny bestevenn. Han trives godt 3 meter under vann og kan mistes i bakken uten at han tar noe videre skade av det. Den beste egenskapen er likevel at han alltid forteller sannheten.

Forrige uke leverte jeg min siste analoge film inn til fremkalling. I samme slengen kjøpte jeg også mitt første digitalkamera. Det er en mjuSW720 og kan tross sitt lekre design både bli m/på havsens dyp og ferdes m/min klumsete person. I løpet av den siste uken har jeg og min lille venn vært på den rene dokumenteringsbonanza. Det har blitt mye skygger og fokusforskning, men også er par mennesker.

Som dere ser smiler jeg over måte mye om dagen, og årsken er nok mer enn en boks. Han har to ben og to armer og kan snakke også. Mer om det siden. Livet er godt og nabokatten lusker over gresset.