Viser innlegg med etiketten Tara Donovan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tara Donovan. Vis alle innlegg
lørdag 9. november 2013
Skrive på norsk?
Kan være noen kommer til å si velkommen etter nå, men here goes:
Da jeg gikk på konsen fikk jeg en gang en veldig artig lekse av den ene sanglæreren min, Live Maria Roggen. Skriv tre sanger - på norsk. En med noen andres tekst, en rar sang og én dypt personlig en. På dette tidspunktet hadde jeg aldri tenkt noe særlig på det å skrive på norsk. Engelsk falt meg liksom alltid så naturlig siden vi snakket det hjemme. For selv om det kanskje ikke er morsmålet mitt er det morsmålet mitt og et språk det føles naturlig å uttrykke seg på. Men jeg gikk selvfølgelig hjem og gjorde leksen min. Det ledet til verdens korteste duoprosjekt - DAH - med Åslaug på barytonsaksofon og meg på vokal. Tre hits hadde vi: en sang om en katt som drakk blod, en sang om en kjæreste jeg hadde på den tiden og en sang til oversettelsen av Jack Kerouacs dikt MacDougal Street Blues. Jeg skrev på norsk, jeg likte det - og glemte det.
Fram til i fjor høst da bestemor døde. Da satte jeg meg for å skrive en sang, ville bearbeide følelsene. Og da jeg åpnet munnen for å synge om noe av det mest personlige var ordene som kom norske.
Nok en gang tenkte jeg ikke så mye mer over det og gikk tilbake til å skrive på engelsk, men da jeg skulle skrive min første sang her oppe i nord skjedde det samme igjen. Jeg tittet på havet og fjellene, jeg begynte å synge, og ordene som kom var norske. Og ikke en gang bare norske, men kav sørlandske.
Så yes, mer enn mindre bevisst skriver jeg nå også sanger på norsk. Og jeg må få presisere at det er også, ikke i stedet for. Som jeg er tospråklig når jeg snakker har jeg nå også blitt det når jeg synger. Og med et nytt språk falt det naturlig å starte et nytt prosjekt. Det er med én og kanskje avogtil to av de flotteste musikerne jeg vet om og våre felles ord og lyder har akkurat begynt å ta form. Er dere nysgjerrige? Det er jeg. Og det blir snart mulig å høre noe. Men jeg skal holde kortene tett til brystet litt til. Litt. Til.
Ps: bildet er av Tara Donovans sugerør-sky og har altså ingenting med dette å gjøre. Eller..?
mandag 4. november 2013
T for Tara
Du trodde kanskje du skulle lese et eller annet sykt personlig om meg nå? But no. Eller jo, her er en bitteliten en før jeg setter i gang med det jeg egentlig vil fortelle.
Jeg har truffet ganske få folk som heter Tara. Fram til jeg var 10 eller noe hadde jeg kanskje bare truffet ett menneske som het Tara, men jeg hørte det ble ropt på gata en gang i blant. Og hver gang jeg snudde meg var det en eller annen hund - gjerne schäfer - som kom løpende. Men, og jeg lover å komme til poenget snart:
I vår var Marianne og jeg på jentetur (visst ikke at jeg dro på slikt, men det var stor stas) til København og for første gang besøkte jeg Louisiana. Jeg ble totalforelsket. For et bygg! For en beliggenhet! For noen utstillinger! Vi så en utstilling av Andy Warhols tidlige tegninger, et lysrom av Yayoi Kusama og masse andre fine ting. Men det som virkelig, virkelig blåste meg av banen var en Tara. En Tara, dere. Wow! Wuhu! Ka-ching!
Tara Donovan het kunstneren og det er meget mulig den flotteste utstillingen jeg noen sinne har sett. Ned en trapp tredte vi inn i en magisk verden - lagde av helt hverdagslige ting. Enorme organiske former lagd av ting både du og jeg har i kjøkkenskuffene. Skyer - ekte skyer - lagd av sugerør. Korallrev lagd av knapper. Høystakker lagd av tannpirkere. Og i det siste rommet - og nå er vi ikke på jorden lengre, men langt, langt utti outer space - denne insane vakre utenomjordiske planet-skapningen.
Utstillingen berørte meg og jeg tenker fortsatt på den en gang i blant, men bruker man det til noe? Nja, njo. Jeg kjøpte faktisk med meg utstillingsplakaten til Andy Warhol-utstillingen: en jente som Marianne mente lignet på meg(!) og den henger den dag i dag over pulten min. Og om jeg nå tenker meg litt om er det jo litt det samme her: en inspirasjon og demonstrasjon av hvor mye uttrykk det kan være i noen få streker. Eller som med Tara - hvilke fabelaktige fantasiverdener man kan lage av helt vanlige ting. Og det er jo noe å ha med seg idet denne nye uka tar fatt. God mandag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


