Morna, Oslo

Som dere sannsynligvis har fått med dere har jeg gjort noe som mange visstnok synes er kult og andre i klartekst har fortalt meg at de synes er ganske så ute. La meg forklare.

Jeg har noen ganger tenkt at jeg driver og følger en eller annen plan jeg la allerede som tenåring uten noen risker eller avstikkere. Det rasjonelle, det trygge. Noen vil kanskje si at en musikkutdannelse da ikke er det logiske førstevalget. Men neida, joda. Og nå høres det kanskje ut som jeg har meldt meg på den romraketten som flyr én vei til Mars og aldri kommer tilbake (Har du lest om det der? Helt sjukt! Drikke sitt eget piss, skal de. Blant annet). Men hvis jeg overdriver litt slik jeg bruker å gjøre er det kanskje ikke så langt unna sannheten heller. Vesterålen, ganske så folketomt og sinnsvakt nydelig. Men hvorfor i all verden skulle jeg nå flytte hit når jeg hadde så mye på gang i Oslo? Vel, nettopp derfor.

Jeg elsker mye ved Oslo og blant annet mange av de folka som bor i den. Men plutselig sa det stopp. Nok møter og stress. Jeg ville ha en pause, time ut, senke skuldrene, puste og flytte fokuset. Så i august pakket vi bilen og kjørte 1410 kilometer rett nord, nærmere bestemt til Rødsand. Morna, Oslo! Noen ville kanskje kalle det virkelighetens Himmelblå? Jeg så aldri den farsotten selv om jeg har spilt låta tusenvis av ganger med Anne Marie Almedal. Men det kan se ut som jeg får litt tid fremover, så da går det kanskje an å skvise det inn i timeplanen.

Så her sitter nå vi da. Og her på den røde stranda finner du sånn cirka følgende:

• 15 hus (har ikke telt, men noe sånt)
• flere sauer enn folk
• et stort fjell som begynner i hagen vår og går 611 meter rett til værs

Ja, også hytta vår da som nå skal være vårt hjem det neste året. Så, hva er greia? Hva skal jeg egentlig drive med? Stay tuned for neste episode av Tara bretter ut livet sitt til de som vil høre etter.

PS: bildet er fra nedrigg på festivalen Bøgrend Autofest i Vinje som jeg har vært med å arrangere de tre siste årene. Det har altså ingenting med Vesterålen å gjøre, men savner Bøgrend litt en gang i blant - også passa det jo budskapet ganske så godt.

Ut å turne.

Vi lo når vi så bilen første gang. "Dette går jo ikke". Si hei til Tara på tur: Gunnar-ness, Jo-ness, Johan-ness og Tara-ness.




Likevel forsøkte vi. Likevel klarte vi det. Og tross all forventning klarte den lille romskipbilen å frakte oss rundt norges lengste slalomløype: fra arendal til kristiansand til stavanger til åkra til bergen til ørsta til trondheim til røros til oslo of sweetness.

Vi spilte på noen fine steder med mange mennesker og noen rare steder med få mennesker. Men som Gunnar sa: Man kan jo ikke bare sitte på ræva og vente på at folk skal kjøpe plata si! Og det virka som at alle stedene vi dro, så var det noen som satt igjen m/et bra minne og en plate eller to.



Tips
#1 Spill m/vennene dine. Pluss hvis de er morsomme. Da blir kjøringa litt mindre smertefull.
#2 Love your ferry - there are lots of them.
#2 Kos m/bilen din og vask den så ofte du kan.
#3 Bring sing-a-long tunes. Vårt soundtrack: Rocket to the sky med "barrie forbille mackenzie" og Peter, Bjørn og John (feat Victoria Bergsman) med "Young Folks".
#4 Aldri nevn troll. Da dukker de opp som geiter i tunneler.
(For forklaring: se bilder under)





Sms fra Gunnar klokka åtte på morraen i Trondheim:
"rrie Barrie Barrie Barrie"

Du er hva du drikker

Jeg er et vanemenneske. Hver morgen spiser jeg havregryn m/ølgjær og drikker chai (indisk krydderte m/melk), hvis jeg skal ha smågodt header jeg alltid rett mot de sure kirsebærene og nå har jeg altså funnet en ny smak som tilfredstiller min gane: Snapple! Når jeg går på kino drikker jeg Snapple, når jeg er på øving kan jeg drikke Snapple.. Ikke bare er den god, men inni lokket står de mest finurlige faktaer (og siden jeg også er av typen menneske som elsker trivia passer jo det meg aldeles udmerket!)

Eksempler:
- Strawberries are a member of the rose-family.
- Women wink twice as often as men.
- A ripe craneberry will bounce.

Nok reklame for nå.. Det er sommer! Jeg har kjørt første flyttelass til Oslo og forelsket meg i leiligheten min. Jeg går i stakk om dagene og får polske damer til å gråte m/mine bånsuller. Jeg synger og spiller om kveldene og ler så mye på øvingene m/anne marie og husbond (Ja, han elsker Bond. Noen andre enn meg som er spent på den nye blonde Bond?) at jeg har vondt i magen hele neste dag. Livet er godt. Jeg er fylt av helium.