Viser innlegg med etiketten Kristiansand. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristiansand. Vis alle innlegg

tirsdag 28. november 2006

Ut å turne.



Vi lo når vi så bilen første gang. "Dette går jo ikke". Si hei til Tara på tur: Gunnar-ness, Jo-ness, Johan-ness og Tara-ness.




Likevel forsøkte vi. Likevel klarte vi det. Og tross all forventning klarte den lille romskipbilen å frakte oss rundt norges lengste slalomløype: fra arendal til kristiansand til stavanger til åkra til bergen til ørsta til trondheim til røros til oslo of sweetness.

Vi spilte på noen fine steder med mange mennesker og noen rare steder med få mennesker. Men som Gunnar sa: Man kan jo ikke bare sitte på ræva og vente på at folk skal kjøpe plata si! Og det virka som at alle stedene vi dro, så var det noen som satt igjen m/et bra minne og en plate eller to.



Tips
#1 Spill m/vennene dine. Pluss hvis de er morsomme. Da blir kjøringa litt mindre smertefull.
#2 Love your ferry - there are lots of them.
#2 Kos m/bilen din og vask den så ofte du kan.
#3 Bring sing-a-long tunes. Vårt soundtrack: Rocket to the sky med "barrie forbille mackenzie" og Peter, Bjørn og John (feat Victoria Bergsman) med "Young Folks".
#4 Aldri nevn troll. Da dukker de opp som geiter i tunneler.
(For forklaring: se bilder under)





Sms fra Gunnar klokka åtte på morraen i Trondheim:
"rrie Barrie Barrie Barrie"

fredag 25. august 2006



So now I'm goin' back again,
I got to get to her somehow.
All the people we used to know
They're an illusion to me now.
Some are mathematicians
Some are carpenter's wives.
Don't know how it all got started,
I don't know what they're doin' with their lives.
But me, I'm still on the road
Headin' for another joint
We always did feel the same,
We just saw it from a different point of view,
Tangled up in blue.

(Bob Dylan, Copyright © 1974 Ram's Horn Music)

Tror jommen jeg holder på å bli gammel. Den siste uka har det vært en helvetes mye tårer. Riktignok var to av gangene forårsaket av henholdvis løk og røyk, men likevel; jeg gråter aldri og den tredje gråteseansen var knyttet til et relativt milepæl-liknende øyeblikk.

Jeg er på Punktfestivalen. Jeg har spilt m/Anne Marie Almedal (det er rart å ikke være bandleder) og er bandkontakt for Bugge & kompani (hyggelig fyr). Punkt er en fin festival. Skillene mellom populærmusikk og "sær musikk" er i ferd m/å forsvinne. Kanskje Per Martinsen hadde rett i dag: "Alt går hjem hos folk hvis de gis m/lidenskap."

Ps: Bob Dylan = kjekk