Verdens beste Läckerol "has made me talk".
Forrige uke begynte det å ruske og svi i halsen. Jeg skulle spille med Anne Marie Almedal i Berlin i helgen, så å bli forkjølet var utelukket. For å unngå en slik krise gjorde jeg alle de rette tingene: drakk bøttevis m/urtete og appelsinjuice, knasket C-vitaminer og slappet av. Smertene forsvant og jeg dro til Berlin i topp form - trodde jeg...
Første konsert gikk kjempebra. Det var masse folk, god lyd og generelt topp stemning. Men da jeg etter konserten satt meg utenfor og tok en øl med Siljes kompis fra Fillipinene(!) begynte plutselig stemmen å svinne bort. Da jeg våknet neste morgen var stemmen fullstendig borte og tross iherdige forsøk på å få den tilbake (jeg nevner i fleng: kommunikasjon v/hjelp av penn og papir, rød solhatt-spray, panthenol-talbletter, sove hele dagen på neonrommet mitt(!) kun avbrutt av timesvise alarmer som skulle minne meg på å ta tablettene og sprayen, samt grundig kropps- og stemmeoppvarming) var stemmeleiet mitt begrenset til en knapp oktav og jeg sang derfor bare noen toner her og der i tillegg til å spille instrumentene mine. Det var helt utrolig trist å sitte på en scene uten å kunne synge, og enda verre å ikke kunne kommunisere med folk. Grøss... Det er bare å konstatere: Jeg er en sopp uten stemmen min.
