Viser innlegg med etiketten tips. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tips. Vis alle innlegg

tirsdag 2. juni 2015

Hjelp, jeg vil strikke!


Da jeg fortalte mamma at jeg var gravid var noe av det første hun sa "Da skal du vel begynne å strikke da?" Ryggmargsrefleksen min var "Nei!" og jeg fnøys og lo. Hvorfor skulle jeg det?! Noen uker senere stod jeg likevel der på Pickles og lurte på hvilke farger jeg skulle kombinere i min første hentejakke.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle poste dette innlegget, men etter å ha fått mange kommentarer fra folk som ikke tror de kan strikke og derfor ikke tør å begynne tenkte jeg det var på sin plass med en liten pep talk. Jeg er nemlig sikker på at hvis jeg kan få det til, så kan jommen du det også!

Jeg hadde ikke strikket på over 10 år når jeg stod der i Markveien og prøvde å finne akkurat rett grønnfarge-combo. Og da var det begrenset til ganske enkle prosjekter med mye hjelp fra over gjennomsnittet strikkekyndige som bestemor og tante Helga. Men gud, har det skjedd mye siden jeg strikket påskegule raggsokker som elleveåring. Bestemor kan ikke spørres til råd lengre, men i stedet finnes internett tilgjengelig døgnet rundt med både tips, hint og videoer på alt fra "hvordan legge opp" til "sammenveving". Og til og med det jeg gruet meg mest til: ullsokkestrikking gikk greit etter et par hundre sjekk innom blogger og youtube for å sjekke hvordan det nå var man tok opp den hælen igjen.

Men tilbake til begynnelsen: etter noen googlesøk på enkle og gratis strikkeoppskrifter begynte jeg altså hos Pickles og her har jeg egentlig holdt meg siden. I følge noen superstrikkere jeg kjenner er dette selvlærte strikkere, så de bruker ikke strikkesjargong og det passet meg helt utmerket da det følte som jeg faktisk forstod hva de bablet om. Første prosjekt var Melkers hentesett. Dette var såplass enkelt, men så såpass komplisert ut at jeg følte meg helt rå når jeg var ferdig. Og jeg lagde meg så et mål om å strikke alle nybegynnertingene før jeg gikk videre til litt øvet, så da ble det både Lille luring lue, votter og sokker, Olivias omslagsjakke, Myk start bukse, ullsokker (grøss og gru, men det gikk greit takket være Petunia!) og Johannesjakke (hvem hadde trodd jeg kunne strikke mønster? Ikke jeg!)

Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg sikkert kjøpt alt garnet mitt på Pickles, men nord lærer nøgen kvinde at spinde på andre tråder og jeg har handlet garn på alt fra Husfliden til Rema 1000(!) Det viser seg at billiggarnet Mor Aase som selges her faktisk er produsert av Sandnes garn og jeg har blant annet brukte raggsokkgarnet deres. Mange av de i Husfliden og andre garnbutikker er ofte kjempeflinke til å hjelpe å finne noe som tilsvarer garnet som brukes i oppskriften, og da får du jo også velge dine egne farger slik at prosjektet ditt virkelig blir "one of a kind".

Nå er jeg i gang med mitt første litt øvet-prosjekt fra Pickles (Krabbesett) og det går såpass greit at det spørs om jeg ikke snart våger meg ut på andre jaktmarker. Jeg har jo drømt om svarte og lilla selbuvotter siden jeg var tenåring. Kanskje det endelig er på tide at jeg ordner meg noen selv? Wish me luck, og tro meg: you can do it!

PS: jeg lover at dette ikke skal bli en husmor-, strikke- og cupcakeblogg. Strikkepinnekors på halsen!

PS2: jeg velger å tro at min nye strikkedille ikke er en konsekvens av at jeg alltid gjør som mora mi sier, men at det er snakk om en blanding av dette velkjente nesting-syndromet iblandet en romantisk ide om at jeg har lyst til å kle min hjemmelagde baby i hjemmelagde klær. Jeg går for det siste.

fredag 6. desember 2013

Milk and honey


Nå er det vinter og kaldt, og det betyr gode ting. Sånn som melk og honning!

Dagens fun fact: visste du at uttrykket "et land som flyter med melk og honning" er en referanse i bibelen til overfloden i Israel, men at det hender folk også bruker det om Australia(!)

Vel, uansett: jeg elsker honning! Ikke for seg selv vel og merke, men det er derimot kjempegodt i for eksempel:
  • Chai (gjerne fra Black Cat) med melk (H selvfølgelig). My chosen drug!
  • Yoghurt naturell eller lignende.
  • Og som ingrediens i hjemmelagd müsli. Her er en oppskrift vi har begynt å lage som jeg har stjålet av Bollefrua(!):

Nøttemüslien til Bollefrua

3 cups store havregryn
1/2 cup hakkede mandler
1/2 cup hakkede hasselnøtter
1/4 cup gresskarkjerner
1/4 cup solsikkekjerner
1/2 cup knuste valnøtter eller pekannøtter
1/2 ts kanel
1/2 ts knust maldonsalt
4 ss meierismør
4 ss honning
1/2 ts vaniljesukker

Sett ovnen på 170 grader. Bland sammen alt unntatt smør og honning i en stor bolle. Hvis du ikke har et «cup» målebeger, så finn en kopp som rommer ca 1,3 dl og bruk den. Smelt smør og honning på lav varme mens du rører innimellom. Når alt er smeltet har du det oppi med alt det tørre og blander godt. Ha alt på et bakepapirkledd stekebrett og bre det flatt utover. Stek i 20 minutter. Rør ofte ellers brenner det seg lett, så følg med. Avkjøl og oppbevar i en tett boks. Jeg spiser dette hver morra med yoghurt naturell, og om du tilsetter noe deilig syltetøy blir det jo skikkelig luksus!
Og når man først er inne på honning finnes det jo flust med hits om emnet. Hva med Becks deilige Milk & Honey fra partyplate numero uno Midnite Vultures? En annen tenåringsfavoritt: Morphine (en av de få tingene jeg blir nekta å spille på biltur av min kjære aka saksofon-puristen) og deres Honey White? Men Jackson C. Franks låt (senere covret av både Fairport Convention, Nick Drake og Sandy Denny) er nok den som passer best til denne mørke og melankolske tiden av året:

mandag 11. november 2013

Rødbeter til folket!


Oh my god, jeg eeeeeelsker rødbeter! Og jeg har akkurat oppdaget en rødbetesalat som er så god at jeg bare må dele den videre:

Rødbetesalat fra Vegetarbloggen

Ingredienser:
1 desiliter hasselnøttkjerner
2 spiseskjeer pinjekjerner
2 spiseskjeer sesamfrø
1 rødbete (eller flere om du vil)
1 gulrot (eller flere om du vil)
1 kvast basilikum
1 kvast persille
1 kvast koriander
0,5 teskje chilipulver (gjerne sånn sterkt fra innvandrersjappa)
0,5 sitron
2 spiseskjeer olivenolje
Salt og pepper

Framgangsmåte:
Forvarm stekeovnen til 180 grader. Grovhakk hasselnøttene. Ha de over i en ildfast form sammen med pinjekjernene og sesamfrøene. Bak i ovnen i 10 minutter. Avkjøl. Skrell rødbete og gulrot og kutt de i lange, tynne strimler. Bruk en mandolin om du har. Grovhakk basilikum, persille og koriander. Bland sammen nøtter, kjerner, frø, rødbete- og gulrotstrimler, basilikum, persille og koriander i en bolle. Ha i chilipulver, press i saften fra sitronen og bland i olivenolje. Smak til med litt salt og pepper. Sett kaldt fram til servering.

Vi lager den vanligvis med disse pitabrødene (blir også helt sinnsykt gode), falafel og tzatziki. Og om du har litt igjen er den strålende alene som lunsj eller lignende dagen derpå. Som dere ser er jeg stor fan av Vegetarbloggen, men siden jeg spiser melk og egg bytter vi ofte ut soyamelk med vanlig melk osv. og det blir om mulig enda bedre.

Det kan jo ellers være greit å vite at rødbeter er veldig vulgært. De heter i alle fall beta vulgaris på latin, og har trolig vært dyrket i over 3000 år. Den er rik på folsyre og inneholder mye mineraler, spesielt jern, kalsium, magnesium og kalium. Og det er jo topp, men viktigste grunn til å spise rødbeter er fordi det er så jæskla godt.

Advarsel: bær over med min direktehet. Men om du ikke har spist mye rødbeter før, ikke bli sjokkert om fargene i doskåla har en litt annen kulør enn du er vant til.

onsdag 6. november 2013

Ting som virker

På videregående oppdaget jeg Kim Hiorthøy og ble veldig fan. Første "låt" jeg la min elsk på var "Ting som virker" hvor Inga Sætre som blant annet har tegnet Møkkajentene har skrevet teksten og snakker. Dette med Møkkajentene skulle jeg forresten først finne ut en stund senere da Mariken og jeg oppdaget heftet hennes "Varmere Kaldere Varmere Kaldere" (takk, Ronny) og gikk i staver. "Ja, men det er jo oss!" "Ja, men det er jo fantastisk!" Og yes, det er det fortsatt:

(trykk på den for å få den større)

Men, i alle fall! Tenkte jeg skulle prøve meg på en slik liste selv:

Ting som virker
  • myse mot sola så den bryter i små prismer gjennom øyevippene
  • overraske noen med kaffe på senga
  • stå opp før du trenger og lytte til stillheten
  • vente lenge med å åpne gaver og føle på gleden og forventningene som bygger seg opp
  • snakke høyt med deg selv på biblioteket når du tror ingen hører
  • gå skogstur etter mørkets frembrudd
  • bestige fjelltoppen du alltid ser opp på og heller se ned
  • oppdage en ny forfatter du elsker og plutselig ha 15 nye bøker du bare må lese
  • bake - også hever det faktisk
  • ringe en venn som trodde du hadde glemt dem
  • høre på en sang du likte veldig godt en gang
  • sette bilder i album
  • smile til fremmede på trikken
  • gjøre det alle sier de gjør: synge i dusjen
  • ta på en gammel jakke og finne noe du hadde savnet i lommene
  • se på deg selv i speilet og le

Og her er det som virker for Kim og Inga:

mandag 4. november 2013

T for Tara


Du trodde kanskje du skulle lese et eller annet sykt personlig om meg nå? But no. Eller jo, her er en bitteliten en før jeg setter i gang med det jeg egentlig vil fortelle.

Jeg har truffet ganske få folk som heter Tara. Fram til jeg var 10 eller noe hadde jeg kanskje bare truffet ett menneske som het Tara, men jeg hørte det ble ropt på gata en gang i blant. Og hver gang jeg snudde meg var det en eller annen hund - gjerne schäfer - som kom løpende. Men, og jeg lover å komme til poenget snart:

I vår var Marianne og jeg på jentetur (visst ikke at jeg dro på slikt, men det var stor stas) til København og for første gang besøkte jeg Louisiana. Jeg ble totalforelsket. For et bygg! For en beliggenhet! For noen utstillinger! Vi så en utstilling av Andy Warhols tidlige tegninger, et lysrom av Yayoi Kusama og masse andre fine ting. Men det som virkelig, virkelig blåste meg av banen var en Tara. En Tara, dere. Wow! Wuhu! Ka-ching!

Tara Donovan het kunstneren og det er meget mulig den flotteste utstillingen jeg noen sinne har sett. Ned en trapp tredte vi inn i en magisk verden - lagde av helt hverdagslige ting. Enorme organiske former lagd av ting både du og jeg har i kjøkkenskuffene. Skyer - ekte skyer - lagd av sugerør. Korallrev lagd av knapper. Høystakker lagd av tannpirkere. Og i det siste rommet - og nå er vi ikke på jorden lengre, men langt, langt utti outer space - denne insane vakre utenomjordiske planet-skapningen.


Utstillingen berørte meg og jeg tenker fortsatt på den en gang i blant, men bruker man det til noe? Nja, njo. Jeg kjøpte faktisk med meg utstillingsplakaten til Andy Warhol-utstillingen: en jente som Marianne mente lignet på meg(!) og den henger den dag i dag over pulten min. Og om jeg nå tenker meg litt om er det jo litt det samme her: en inspirasjon og demonstrasjon av hvor mye uttrykk det kan være i noen få streker. Eller som med Tara - hvilke fabelaktige fantasiverdener man kan lage av helt vanlige ting. Og det er jo noe å ha med seg idet denne nye uka tar fatt. God mandag!

tirsdag 15. oktober 2013

Den første snøen

I natt kom den første snøen. Den som kommer mens du sover, og plutselig har hele verden forandret seg. De samme bakketoppene, veien, buskene og hageflekkene, men alt ser annerledes ut og er akkurat litt mer magisk.

Det varer ofte ikke så lenge. Når den første snøen kommer er det ikke snakk om deilig, kram snø. Gradestokken balanserer så vidt rundt null, det blir til slaps når du går og like plutselig som den kom er den borte igjen.

Derfor - må du handle mens den er her! Dette er nemlig er perfekte forhold for å skrive i snø. Da jeg var liten brukte jeg å løpe rundt i gata der vi bodde og skrive god jul på alle bilene når den første snøen kom. Uavhengig av om dette skjedde i oktober, november eller desember.

Så: god jul alle sammen!

Og forresten: eskimoene har ikke 50, 100 eller 1000 ord for snø (les: The Great Eskimo Vocabulary Hoax), men her er noen: aput (snø på bakken), gana (snø som faller ned fra himmelen), piqsirpoq (snøføyke) og qimuqsuq (snøfonn, skavl). Omtrent de samme som oss altså. Men jeg er veldig glad for at vi har latt oss lure, for det gjorde at Kate Bush blant annet skrev denne sangen - med sønnen sin i choirboy-rollen som fallende snøfnugg - til sin forrige plate "50 Words for Snow":

søndag 13. oktober 2013

Leve postkontoret!


I går sendte jeg et brev.

Det var faktisk et sånt brev som jeg gleder meg til personen skal få. Jeg kan se for meg at hun åpner postkassen og jeg håper og tror det kanskje får henne til å smile. Men jeg tror jeg ville tenkt litt de samme tankene uansett hva slags brev det var. Det er nemlig litt stas å gå på postkontoret. Folk i røde skjorter, lukten av papir og lim. Og ting man sender ut i verden, usikre på når de kommer fram.

Men det finnes en grunn til at jeg sikkert tenker litt ekstra på Posten nå om dagen og det er at jeg nylig leste "Leve posthornet!" av Vigdis Hjorth. En bok om postdirektivet - og en ung frustrert dame. Mistenkelige mye å kjenne seg igjen i, og tenk at postdirektivet kan være spennende lesning!

Men nå virker det som om postkontorene legges ned en etter en. Før jul i fjor arrangerte vi i Havresekken konsert på et nedlagt postkontor på Youngstorget (nå: Kulturhuset), og like før jeg flyttet fra Oslo ble mitt nærmeste postkontor slått sammen med et annet og lagt ned. Det er riktignok hyggelig å slippe ting ned i røde postkasser ute på gata også (her oppe i nord har nesten hvert postkassestativ sin egen røde postkasse), men det er noe eget med postkontorene.

Note to self: send julekort!

torsdag 19. september 2013

Om det å lage musikk

Du vet hvordan folk av og til spør hvordan du skriver musikk? Jeg har fått det spørsmålet noen ganger og har da sagt som sant er at det ofte bare faller ned i hodet mitt. Men andre ganger gjør det jo ikke det og da har jeg noen ting jeg gjør for å prøve å få bukt med skrivesperren. Kan hende du gjør akkurat de samme tingene når du lager sanger eller hva enn du gjør, men kanskje ikke. Så her er tre av mine hvordan-komme-videre-når-det-sier-stopp:

  • Random word. Jeg kan bla opp i hva som helst. En gammel diktbok, en artikkel på Wikipedia eller en eller annen bok fra hylla. Så ser jeg et eller annet ord, et bilde eller et eller annet og begynner å skrive eller bare improvisere utifra det.
  • Bryte mønsteret. Når jeg skriver låter har jeg ofte en form jeg vender tilbake til, det være et mønster jeg plukker gitaren eller lyra på eller oppbygning av låta. Så når jeg setter meg for å skrive et eller annet prøver jeg ofte å gjøre noe annet. Flytte fingrene, bytte taktart eller rett og slett prøve et nytt instrument. Det er jævlig vanskelig og jeg får nok aldri til de store endringene, men det hjelper litt.
  • Sette av tid. Dette er kanskje det viktigste og også det jeg har vært dårligst til, men håper jeg skal klare å lage en rutine eller ramme rundt det nå. Har snakket med forfattere som sitter en eller flere timer ved skrivebordet (eller hvor nå enn de jobber) hver dag og tvinger seg til å skrive noe. Hva som helst. Og jazzmusikere som mener at den beste musikken kommer etter at de har spilt seg helt tomme og så begynner på 'an igjen. Så, her er mitt skrivebord hvor jeg skal prøve å gjøre nettopp det:




Ps: noen andre som gjør noe annet? Ser for meg at mørketida kan bli lang og tar gjerne i mot tips til kurer jeg ikke har prøvd før!