Barndommens bilder på boks

Jeg husker fortsatt første gang jeg fikk en aha-opplevelse med film. Vi bodde på Justvik, jeg lå på den slitte grønne fløyelssofaen og kjedet meg - var sjuk og hadde feber. Men pappa hadde løsningen: som snille fedre i 90-tallets Kristiansand gjorde leide han en moviebox(!) på VideoTeket(!!) Filmen han kom hjem med var Steven Spielbergs "The Goonies". Jeg hadde ikke sett E.T. og ante ikke hvem Spielberg var, men det sekundet filmen begynte visste jeg at jeg satt overnfor noe stort. Wow! Dette var jo sjukt. Dette var ellevilt. Dette var dødsbra! Pappa ble sporenstreks sendt tilbake til byen for å leie mer Spielberg.

Nå høres det sikkert ut som om jeg er 80 år gammel, men mine tidligere store filmopplevelser hadde innebåret søndagsmatineer med Fred Astaire, Ginger Robins og Spike Jones (Åh, Spike Jones! Dette merker jeg at jeg må skrive mer om en annen gang. Note to self!), og de hadde vært fantastiske. Men disse eventyrene var jo noe helt annet!

Iløpet av et par dager på sofaen slukte jeg Back to the future 1, 2 og 3 på vår lille mikrobølge-TV. Som om ikke det var nok at filmene var svart-hvite så nemlig vår svarte og hvite TVen ut som en mikrobølgeovn. Jeg husker fortsatt dagen vi fikk tv-antenne og dermed andre kanaler enn NRK. Jeg hadde mast så lenge om å få lov til å få TV2 slik at jeg også kunne få se Baywatch(!) Jepp, du leste riktig! Jeg så på Baywatch. Og veien til røde badedrakter var som en scene fra en norsk film. Pappa stod på taket og justerte antennen, Dylan på trappa, Indra i ganga, mamma på kjøkkenet og jeg foran TVen - i håp om at jeg snart skulle få se David Hasselhoff og Pamela Anderson (Herregud, puppene deres spratt jo nesten like mye opp og ned!) løpe rundt på stranda.

Men tilbake til det jeg egentlig skulle si: jeg ønsker meg et hover board til jul! I følge Steven Spielbergs 1989-versjon av 2015 skulle disse vært allemannseie i dag. Synes det er på tide at vi tar tilbake fremtiden!

Ting som virker

På videregående oppdaget jeg Kim Hiorthøy og ble veldig fan. Første "låt" jeg la min elsk på var "Ting som virker" hvor Inga Sætre som blant annet har tegnet Møkkajentene har skrevet teksten og snakker. Dette med Møkkajentene skulle jeg forresten først finne ut en stund senere da Mariken og jeg oppdaget heftet hennes "Varmere Kaldere Varmere Kaldere" (takk, Ronny) og gikk i staver. "Ja, men det er jo oss!" "Ja, men det er jo fantastisk!" Og yes, det er det fortsatt:

(trykk på den for å få den større)

Men, i alle fall! Tenkte jeg skulle prøve meg på en slik liste selv:

Ting som virker

• myse mot sola så den bryter i små prismer gjennom øyevippene
• overraske noen med kaffe på senga
• stå opp før du trenger og lytte til stillheten
• vente lenge med å åpne gaver og føle på gleden og forventningene som bygger seg opp
• snakke høyt med deg selv på biblioteket når du tror ingen hører
• gå skogstur etter mørkets frembrudd
• bestige fjelltoppen du alltid ser opp på og heller se ned
• oppdage en ny forfatter du elsker og plutselig ha 15 nye bøker du bare må lese
• bake - også hever det faktisk
• ringe en venn som trodde du hadde glemt dem
• høre på en sang du likte veldig godt en gang
• sette bilder i album
• smile til fremmede på trikken
• gjøre det alle sier de gjør: synge i dusjen
• ta på en gammel jakke og finne noe du hadde savnet i lommene
• se på deg selv i speilet og le

Og her er det som virker for Kim og Inga:

Honey, I'm home

Etter halvannet års stillhet oppdaget jeg at det begynte å krible i blogge-fingrene igjen. Kan det være dette valget jeg har gjort med å holde meg unna Facebook, men at jeg som alle andre har et aldri så lite ekshibisjonistisk gen? Muligens... Nå kaster jeg inn håndkleet til Blogger, men i tilfelle dere skulle lure holder jeg fortsatt fast ved min stahet angående fjesboka. Ja, jeg synes det tar for lang tid. Noen fortalt meg en gang at å ha Facebook-side var som å ha 9-16 jobb!

Siden sist:

• Fortsatt forelsket i en og samme Tord. Vi har siden 2006 flyttet sammen i "min leilighet" på Olaf Ryes plass, pusser opp (Vi har i følge Kaja utviklet vår egen stil som er "chic og litt crazy"(!?), spiller brettspill, reiser minst en tur i halvåret (se siste punkt) og er seriefreaks (se neste punkt).


• Følger per dags dato med på Sopranos (Tidenes TV-serie! "Just when I thought I was out, they pulled me back in."), Heroes (Artig serie om vanlige mennesker som oppdager at de har superkrefter. Serien har for øyelbikket sommerferie), Lost (Klassisk "hjelp!-vi-kræsja-på-en-øy-sammensurium" som tross billige cliff-hanger-triks er faen så artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) og Prison Break (Klassisk "vi-rømte-fra-fengselet-var-på-rømmen-en-sesong-har-nå-blitt-satt-i-et-nytt-fengsel-en-sesong-og-har-nå-rømt-herfra-greie", men også jævla artig. Serien har for øyelbikket sommerferie) uten å ha TV-tilkobling...


• Gjennomført studium i administrasjon og ledelse på norges høyeste musikkskole og ikke hoppet ut et av vinduene.


• Fått ny jobb som daglig leder for AKKS Oslo. Som mine venner sier: "Denne jobben ble lagd med tanke på deg, og alle andre som har drevet AKKS i 25 år har bare gjort det i påvente i at du skulle bli klar til å ta over". I så fall har de gjort en jævlig bra jobb. I love AKKS!


• Vært på reisefot. Tord og jeg reiser en tur i halvåret og har så langt vært i Italia (Roma og Amalfi. Anbefales!), Portugal (Lisboa anbefales ikke nødvendigvis, men vi bodde i et magisk gammelt kloster ute ved havet som var omgjort til tidenes lekreste hotell med frokost rett fra høna i bakgården. Mmm...), Marokko (Møtte en skummel kamel (se bilde under) og subbet rundt i THE castle in the sand), Japan (Møtte en kvinnelig japansk dverg som snakka norsk. Sitat: "Dødskult!") og Spania (2nd home sweet 2nd home). Har også spilt konserter i et gammelt fort på Zanzibar, en "grotte" i Tokyo, et hjemmesnekra amfi i Berlin og under en demning i Eikerapen (spillestedene kan klikkes på).


• Endelig kommet over leseangsten jeg fikk da jeg litt for ung leste Grete Randsborg Jensegs "Alltid naken" (red. anm.: alt for skummel og virkelig bok om voldtekt) og begynt å sluke bøker slik jeg gjorde på barneskolen.


• Blitt tante til verdens mest veloppdragne jente som heter Kathrine, Katja, Katapjuska og/eller Katie og som etter planen skal snakke tre språk innen fylte fire. Klinger Tante Tara bra, eller klinger Tante Tara bra?