T for Tara

Du trodde kanskje du skulle lese et eller annet sykt personlig om meg nå? But no. Eller jo, her er en bitteliten en før jeg setter i gang med det jeg egentlig vil fortelle.

Jeg har truffet ganske få folk som heter Tara. Fram til jeg var 10 eller noe hadde jeg kanskje bare truffet ett menneske som het Tara, men jeg hørte det ble ropt på gata en gang i blant. Og hver gang jeg snudde meg var det en eller annen hund - gjerne schäfer - som kom løpende. Men, og jeg lover å komme til poenget snart:

I vår var Marianne og jeg på jentetur (visst ikke at jeg dro på slikt, men det var stor stas) til København og for første gang besøkte jeg Louisiana. Jeg ble totalforelsket. For et bygg! For en beliggenhet! For noen utstillinger! Vi så en utstilling av Andy Warhols tidlige tegninger, et lysrom av Yayoi Kusama og masse andre fine ting. Men det som virkelig, virkelig blåste meg av banen var en Tara. En Tara, dere. Wow! Wuhu! Ka-ching!

Tara Donovan het kunstneren og det er meget mulig den flotteste utstillingen jeg noen sinne har sett. Ned en trapp tredte vi inn i en magisk verden - lagde av helt hverdagslige ting. Enorme organiske former lagd av ting både du og jeg har i kjøkkenskuffene. Skyer - ekte skyer - lagd av sugerør. Korallrev lagd av knapper. Høystakker lagd av tannpirkere. Og i det siste rommet - og nå er vi ikke på jorden lengre, men langt, langt utti outer space - denne insane vakre utenomjordiske planet-skapningen.

Utstillingen berørte meg og jeg tenker fortsatt på den en gang i blant, men bruker man det til noe? Nja, njo. Jeg kjøpte faktisk med meg utstillingsplakaten til Andy Warhol-utstillingen: en jente som Marianne mente lignet på meg(!) og den henger den dag i dag over pulten min. Og om jeg nå tenker meg litt om er det jo litt det samme her: en inspirasjon og demonstrasjon av hvor mye uttrykk det kan være i noen få streker. Eller som med Tara - hvilke fabelaktige fantasiverdener man kan lage av helt vanlige ting. Og det er jo noe å ha med seg idet denne nye uka tar fatt. God mandag!

Midtårsforsetter

Jeg har som nevnt flyttet til Nord-Norge og fått sauer, fjell og havet som nærmeste nabo (også onkel Arnold og Anne-Rita da. Og de er ikke sauer). Men hva er greia? Hva skal jeg egentlig drive med her oppe? Har jeg tenkt å nave eller er planen å bli smelt på tjukka før første adventslys er tent? Jo, nei, nå skal du høre. Planen er - hold dere fast - å ta det litt mer med ro.

Believe it or not! Jenta som alltid sier ja til alt kommer nok ikke til å slutte med det med det første, men nå har jeg i alle fall flyttet til et sted hvor det ikke er så mye det går an å si ja til. Så får vi se da hvordan det går.

Og i det jeg tar det litt med ro vil jeg prøve å finne tid til følgende - i prioritert rekkefølge:

• SPILLE MER MUSIKK
• LAGE MER MAT FRA BUNNEN AV
• VÆRE MER UTE I SKAUEN, PÅ FJELLET OG VED HAVET
• LÆRE Å KJØRE BIL (vil få presisere at det står lære å kjøre bil, ikke ta lappen)

Så, nå har jeg skrevet det her. Ring og skjell meg ut hvis jeg finner på noe annet. Jeg bor kanskje et stykke unna de flest av dere nå, men jeg er aldri mer enn en skyllebøttetelefon unna.