Jeg, utbrent? Jeg ler.

Jeg kan nesten ikke tro det, men jommen har jeg ikke overarbeidet meg selv. Etter to uker med jobb fra 9-23 sa det pang stopp i hele systemet mitt: Det blomstret fram streptokokker i halsen min tett etterfulgt av 40 i feber og vanvittige illusjoner. Og for å toppe det hele klarte jeg å besvime på apoteket i går og slå meg noe aldeles gul og blå.. Så nå har jeg plutselig fri! Og lurer på hvem jeg skal be til for å få tilbake gårsdagens konsert m/Tool? Er det ikke underlig hvordan man tenker at man er uunnværlig, også kan man faktisk bare forsvinne?

Her er det noe som ikke stemmer.

I går var jeg i samme rom som Rickie Lee Jones. Heftig? Ja. Men la oss begynne m/hvordan jeg kom meg dit:

Man kjører bil. Man skal på konsert. Man har god tid. Men takket være et besøk hos Tove (ekstrabestemor og superhelt) gikk vi (pappa "james taylor" øverland og jeg) fra å ha ekstremt god tid til å ikke ha noe tid i det hele tatt. Når vi i tilegg blir stoppa av fartsfar (også kjent som onkel politi) og han synes å ha all verdens tid til å gi oss formanende ord (sikkert lurt) kommer vi omsider frem - femten minutter fort sent.. Heldigvis er Rickie også litt treg i avtrekkeren, og hun spankulerer inn på scenen omtrent akkurat samtidig som vi setter oss i setene våre. Og der står hun - stemmen du har hørt så utallig mange ganger, min bestevenn fra tenårene. Stemmen kommer ut av den dama. Da må vel hun være Rickie Lee Jones? Sprøtt. Så slår hun til m/"Weasel". Så kommer Young Blood.. Så går BRANNALARMEN! "Are you kidding?" spør Rickie fra scenen, men Arendal kulturhus kødder ikke. Så får vi en liten pause før vi kommer tilbake og får en herlig pianopotpurri som ender i Horses. Jeg takker gudene.

I går spaserte jeg rundt i samme by som Rickie Lee Jones, og byen var Arendal. Her er det noe som ikke stemmer.

Ting flasker seg

Oslo på 1-2-3



Tigerstaden som før virket så skummel har begynt å vise seg fra nye sider. Myke, sarte, herlige sider! Forrige uke fikk jeg både leilighet og deltidsjobb i løpet av to timer! Parken du ser over er inget ringere enn min nye hage, og fontenen kan man høre klukke fra mitt soverom.



Jeg skal leie av en maler jeg kjenner, og det er mulig han setter igjen dette bildet. Dimensjoner: vegg-til-vegg og gulv-til-tak. Yes! Yes! Bedre enn tapet!



Og om søndager skal jeg jobbe her, på Emanuel Vigeland museet - vakreste plassen i Oslo! Livet er en biff - laget av soya! Kom på besøk, så skal du få chai og chembalomusakk!

Som jeg skulle sagt det selv

I serien "ting folk har sagt til meg"
kommer dette som nyeste skudd på stammen:

Tre beste kommentarer etter en konsert:

"Du danker Janis Joplin ned i støvelen!"
"Jeg er målløs!"
"På den første låten, var det en stilisert orgasme?"

Ps. Jeg holder på å flytte. Derav zaloflasken.

Farvel.

Tenkte jeg for en gangs skyld skulle være litt seriøs.

Jeg driver og gjør meg bekjent m/døden om dagen. Det er en prosess som så langt har ført til en del tårer, men også meget vakre, vemodige og avsluttende øyeblikk. Det var vel på en måte forberedt. Den siste måneden har jeg tilbragt annenhver dag på sykehuset. Besøkene ble litt tunge etterhvert, men nå i ettertid er jeg veldig glad jeg fant tid og mot til det. Nå gjør jeg meg klar til å spille på graven til en god venn. Tror det blir det vanskeligste spilleoppdraget så langt i år.

Say hi to the bachelor

Som ved et trylleslag var det over! Eksamenskonserten er vel overstått (Jeg føler meg faktisk litt som en Idoldeltaker som akkurat har fått vite at hun går videre til neste runde..) og for å stadfeste at det virkelig er sommerferie klarte jeg å knuse macen min (sånn cirka klokka 2 i natt idet jeg klatret opp loftstrappen til mitt lille jomfrubur). Lurt! Så.. (kremt) ..nå lurte jeg egentlig bare på hvorfor jeg sluttet å spille piano. Også ser jeg etter sted å bo i Oslo.

Roser er røde. Fioler er blå. Du er i..

Du vet hvordan sjokoladen i Chocolat vekker hele byen sexliv til live m/litt chili? I går fikk jeg servert kakao m/chili - og jeg sovna! Hvilket leder til spørsmålet: er jeg riktig vel bevart? Her driver venninnene mine og har seg bak hver busk mens jeg egentlig ikke forstår hva, hvordan eller hvorfor jeg skal dra m/meg en fyr hjem fra byen. Årsaker:

En topp tre liste over sjekkereplikker jeg har blitt utsatt for:

"Du er helt konge. Du er dronninga."
"Du er som en strek i Kardemommeby"
"Vil du være m/hjem og drikke urtete?"

As I roved out!

Når noe kjipt skjer gjør man noe med det. Jeg bestemte meg for å dra et sted hver måned. Listen så langt i år:

Januar: Oslo, Trondheim
Februar: Oslo, Bergen
Mars: Oslo, Oxford
April: Oslo, Arendal, Grimstad, Lyngdal
Mai: Roma

Stedene trenger altså ikke være så langt unna, de skal bare skape en opplevelse. Forslag til gode reisemål mottas m/takk! Setesdal (Blåbær i paradis) og Kjøbenhavn (Mariken, Per og en liten flaske gammel dansk) er inne på lista - sammen med Stavanger (Bestemors vafler). Snart flytter jeg til Oslo. Da kan Kristiansand bli et reisemål. Vittig! Men først må Oslo bli hjem..

Doktor kosmos

Det er mye død i livet mitt om dagen. Det er ingen som er døde, det er bare en slik påminnelsesperiode. På videregående lærte kunst- og kulturhistorielæreren min meg at hver gang jeg så et vanitassymbol (f.eks. en vissen blomst i en frisk vase, en muggen banan i en ellers frisk fruktkurv, hodeskaller, klokker, timeglass eller musikkinstrumenter) skulle jeg rope ut "Memento mori!" Det betyr noe slikt som "Husk at du skal dø!" og skulle minne oss på at livets gleder kun varer et øyeblikk, når musikken starter må den også slutte. Jeg har sett sykesøstre re tomme senger og lastebiler fulle av perfekte hvite kister.

Ellers har jeg det fint.. Det er vår og jeg slikker sol og is om hverandre og lurer på åssen jeg skal overleve eksamenen..

Q: Hva er det motsatte av kosmos? A: Kaos.

Hva er det m/denne mannen?

Fin påske! Sett gamle venner igjen, planlagt tidenes haiketur (Haik - småpigernes glæder), hatt en hippietur på påskefjellet hvor vi spiste krishnamat og gikk tur i snøscooterspor, og siste dagen av påsken kom det endelig: Poirot! For de som ikke vet det, er jeg stor fan av kostymedramaer (Sense & Sensibility, Pride & Prejudice, Gosford Park) og alt som kan ligne (Ja, som f.eks Poirot). En film som "Stolthet og fordom" sender frysninger ned ryggen min og får meg til å le høyt samtidig som jeg klasker meg på låret! Og ikke mindre denne lille belgiske raringen: Husker første gang jeg så ham. Det var et mysterium m/forgiftet konfekt i en rød, glansa, hjerteformet boks (gjett om den kommer til å dukke opp i drømmer?). Men hva skremte meg mest? Barten hans!

Det siste året har jeg oppdaget det ikke bare er meg og min mor som nyter disse små gledene i livet. Poirotselskapet, avdelig Kristiansand består nå av Tara, Mari og Michael. Nye medlemmer bes henvende seg til klubbleder.

Roy sender stafettpinnen

1. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
Det første jeg noen sinne hørte var Andreas Vollenweider et par timer etter jeg ble bragt til denne verden julaften 1983. Jeg vet ikke om jeg likte det så godt, men det later til at det har preget meg mer enn jeg trodde..

2. Ditt første musikalske idol?
Forelska meg vel i Mariah Carey og Chopin omtrent samtidig!?

3. Din første musikkposter på veggen?
Take That.

4. Din første musikk-kassett?
May-Britt Andersens "Folk er rare 2".

5. Din første LP?
Knutsen og Ludvigsens "Lakrislåter". Genialt cover!

6. Din første CD?
En brukt CD pappa kjøpte i Arendal: "Grammy Nominees 1996". Husker det var stort.

7. Din første musikk DVD?
Her stiller jeg skralt. Tror den eneste jeg eier er en av meg selv på Dølajazz. Halvveis pinlig.. Ønsker meg Heartworn Highways!

8. Din beste musikkopplevelse?
Pappa som ligger i senga mi og spiller Jethro Tull. Neste mann som gjør det (og ikke er min far) får en stk Tara myk som smør. Det er et eller annet veldig spesielt m/meg og Jethro Tull!

9. Ditt favoritt band/artist?
Jeg forvandler elegant spørsmålet til beste låt: James Taylor: Something in the way she moves

10. Kuleste plate-cover?



Nederlandsk elektronika. Kjøpte nesten plata pga coveret. Genial fargesammensetning av den überkule tapeten og dressene. Også er det fedrene deres!

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
Det var pisse stille, men det kunne ha vært Hendrix.

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
Beck. Han er sikkert ikke så høy på verken lest eller pære, også har han fin nese (heh).

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
Cohen. Han har så mørk stemme at bare en lyd ville skremt vettet av meg.

14. Din første konsert?
Hm.. Sikkert mamma og pappa med Strengefolket på Nattergalen. Brukte å sove oppi instrumentbagen til pappa når jeg var lita!

15. Din beste konsertopplevelse?
Farmers Market på Christiansand String Swing Festival i 2000. I et gammeldags sirkustelt ute på festninga lå Silje og jeg på hver vår benk og skrattlo. Hva var denne musikken vi aldri hadde hørt makan til? Pepsodentisk speed-balkan boogie!

16. Din verste konsertopplevelse?
Jeg tør ikke si det.. Tenk hvis de får vite det!

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
Jeg hiver meg på Roy der: Jeg har da alltid hatt god musikksmak! Kan t.o.m. stå for Mariah Carey: Hun har fortsatt én bra låt!

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
"Folk er rare" for min forunderlige barndom. PJ Harveys "Dress" for skrik og dansing på kjøkkenbenker i ungdommen. Becks "Sea Change" for voksenkalaset. Og "Ting som virker" med Hiorthøy når jeg sitter i gyngestolen.

19. Beste vorspiel-album?
Becks Midnite Vultures.

20. Beste nachspiel-album?
Bonnie Prince Billy - Then I See a Darkness.

Planla å sende pinnen videret til Ole-Marius, men så plukket han den opp selv - ingenstedsfra! Kanskje min faste leser Mary K?

S.Å.S.

(slutt å spytte)


Jeg har i det siste blitt bevisst på at jeg spytter uforholdsmessig mye. (Beklager hvis det høres ekkelt ut, men jeg trodde ikke dette var en kontaktannonse..) Jeg husker min bror kommenterte det en gang i tenårene mine og ba meg slutte m/det fordi det var så lite feminint, men det ga meg jo bare blod på tann.. Og så - i en alder av 22 bestemmer jeg meg for å ta et oppgjør. Kanskje jeg endelig har blitt voksen eller no?

MOTIVASJON:
- Det ser ikke fint ut
- Man blir tørr i kjeften
- Bakken blir klissete

MEN HVA ER EGENTLIG SPYTT?

I løpet av 1 døgn skilles det ut og svelges fra 0.7-1.5 liter spytt. Dette lages av 3 par store spyttkjertler, og mange små kjertler i slimhinnen. Det består av 99.4% vann. Øvrige 0.6 % er en blanding av ca. 300 ulike stoffer.(Plasmaceller, antistoffer, lysozymer, lactoferrin, salivaperoxidase, histatiner etc. Wow. Fancy..)

Spyttet er en av kroppens første forsvarslinjer mot omverdenen. Det beskytter oss mot bakterier, sopp og virusinfeksjoner.

Spyttet
- skyller og beskytter tennene og slimhinnen (hurra)
- letter svelging og regulerer munnens pH (5,5?)
- hemmer visse bakterier
- beskytter mot karies (tannråte altså)
- oppløser og formidler smaksstoffer (hm.. mm..)
- trengs for å kunne snakke uanstrengt(bekvemt. nei, du sier ikke det?)
- gjør det behageligere å benytte tannproteser (så hyggelig å vite!)
- er viktig for livskvaliteten (haha. jeg ler)

Jommen sa jeg svint. Kanskje jeg skal begynne å drikke regnvann også?

Hva har disse to til felles?

I går var jeg på Charlie´s og plutselig innså jeg at det ikke var noen der jeg synes var - eh - spesielt "smelt". Så hva liker jeg? Drømmemannen er - - høy, tynn, lange tynne hender, karakter og STOR NESE. Av en eller annen underlig grunn synes jeg nemlig store neser er helt utrolig sexy! Her kommer en muligens ekkel tanke: min bror har stor nese.. Jaja, man må jo plukke opp skjønnhetsidealene sine et eller annet sted..? Det sies jo da også at menn m/store neser er gode elskere. Moahaha. Men alt nesesnakk til side betyr jo ikke det at jeg noen sinne har vært eller komme til å være sammen m/en en sånn utseende fyr - siden det jeg egentlig faller for er: snille og trofaste folk som brenner for noe. Men jeg fant ut noe fint da: Det finnes diskusjonsforumer for sånne som meg. Herregud..

En rød tomat

Min mor kan ikke forstå hvorfor jeg liker å være fyllesyk. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg liker å rødme.

I går rødmet noen pga meg og jeg har tenkt på det siden. Hva er denne rødmen?

"Rødmen skyldes, at der sendes mere blod til hudens overflade når blodårene udvider sig p.g.a. dine følelser. Det gør dig rød i hovedet. Når det sker fortsætter temperaturen med at stige i området."

eller som Darwin kalte det: "the most peculiar and most human of all expressions"

Det er da helt strålende! Også hører jeg at folk driver å operer seg!? Man føler seg jo så skummelt levende, og jeg vil da gjerne se hvis jeg har evnen til å gjøre deg til en rød tomat!

Historien om den jinxa tøffelen

Du vet slike ting man ikke tror på? Man tror ikke at ansiktet stivner i grimasen hvis vinden blåser feil vei. Man tror ikke at tyggisene samler seg rundt hjertet og klemmer til det siste hjerteslaget dør ut - inntil det motsatte er bevist.

Åslaug og jeg må snart gi slipp på vår mistro hva gjelder et forskningsprosjekt vi har frontet de siste par årene: Dette er historien om en tøffel. Man bruker mange uker på å strikke en tøffel som ser ut som den kunne romme en elefants fot, man tover den, man har gjort et stort lite arbeid for noen man er glad i. Man tenker at alt er i skjønneste orden. En tøffel kan da ikke skade? Jeg innrømmer at første gang var jeg på litt gyngende grunn, men andre gang følte jeg meg trygg som et fjell. Likevel: tøffelen forårsaker alltid slutten, den store skinnende "The End".

Jeg ser at det skjer gang på gang, men nekter å tro det. Det må da kunne forklares rasjonellt? Hva gjør denne tøffelen? Forårsaker den etableringsangst? Forgubbingspanikk? Kuldesavn? Lenge leve tøffelen. Man må jo konfrontere sine verste frykter noen ganger!

Snuskerusk i lommeboka?

Jeg trenger hjelp.

I disse vårtidene (det er bare 11.januar, men når all snøen forsvinner iløpet av ei natt og jeg allerede har sett krokusene lure i gresset da kaller jeg det vår) driver mennesker som meg å forsøke å legge grunnlaget for hva vi skal gjøre om et halvt år: Vi booker. Første steg blir jo hvor. Og hvor passer jeg inn? Jeg tror nemlig ikke jeg riktig har forstått hvilken sjanger jeg hører hjemme i. Derfor ber jeg nå om deres hjelp.

Hvilken sjanger vil du plassere Tara i? Vise? Pop? For øyeblikket heter den "overraskende eksperimentell pop".
Hvilken sjanger vil du plassere Picidae i? Vise? Jazz? For øyeblikket heter den "barnslig renessansemusikk for voksne".
Hvilken sjanger vil du plassere Whispe Wool i? Jazz? Pop? For øyeblikket heter den "fripop".

Det er lov m/enkle standardbåser som pop, rock, jazz og vise eller heilt galne ting som "vise m/snuskerusk i lommeboka" (Hvem er jeg?)

Hjelp meg.

Jesus, Bombay og en liten genistrek

Det er en lei sirkel dette her. Jeg gidder ikke skrive hvis ingen legger igjen kommentarer, og dere gidder ikke legge igjen kommentarer hvis ikke jeg skriver ofte nok. Så kan man jo begynne og spørre hvorfor jeg skriver i det hele tatt? Er det noen som leser dette? Men det virker det jo som det faktisk er. Ja. Jeg får visst begynne m/meg selv.



Jula. Jeg tenkte den skulle bli så knakende fin og gledet meg som det lille jesusbarnet jeg er! Så kom den, jeg tok et steg innenfor mitt barndomshjem, og plutselig var det ikke like magisk som jeg hadde planlagt. Riktignok mistet vi noen av våre hemninger etter nok champagne. Da ble plutselig alle lesbiske: Desmond Tutu og den nye kvinnelige stastministeren av ... ja. 2. juledag møttes så hele venninnegjengen for det årlige jentevorspielet, og ALLE var nedfor. ALLE hadde samme opplevelse. ALLE ... Nei, okei, kanskje en hadde unnslippet, og etter hun hadde klart å lure litt Bombay Saphire (jeg merker meg at til nå er det alkohol som tilsynelatende har reddet hele jula) ble alt litt bedre.

Så - gjorde jeg det lureste jeg noen sinne har gjort. Du vet hvordan jula går? Julaften: hyggelig, 1. juledag: reparere og spise rester, kanskje noen julebesøk, 2. juledag: rester og fester, 3. juledag og utover: det hele begynner i grunnen å bli litt kjedelig. Genistreken: Min bofelle Eirik og kjæresten hans Tale startet i fjor en tradisjon m/å dra til Warsawa i romjulen: bo og spise bra og billig. Regelen: Man flytter seg en time østover for hvert år. I år gikk turen til Vilnius, og jeg og Stefan ble invitert med. Byen har gjennomgått en magisk transformasjon de siste 15 årene og fremstår som vakker, historisk og interessant - med mindre du går til "nybyen" som egentlig ligner mest på et fabrikkområde.. Vi bodde i den eldste gata i den eldste bydelen, i hver vår pene og billige leilighet, og spiste god mat til alle måltider. Vi ble snobber på pannekaker, nøt vinen og dasket på den største av alle trommer hva gjelder nyttårsmiddagen hvilket resulterer i at jeg føler meg litt som en oppfetet gris i skrivende stund.

Også begynner det nye året. Forsetter? Kanskje blogge litt oftere.

I wanna be a snail

Etter først å ha vært ego i to måneder skal jeg nå gå fordufte fra jordens overflate i to uker. Jeg kommer til gjenoppstå fredag 11. november i Oslo. Allverden (du og du og du) er hjertelig invitert til å delta i høsten drikkekalas i Oslo. Mariken kommer fra vildeste, galneste nordnorge hvor hun har veivet med performanceteatervingene sine i noen måneder og jeg kommer fra Trondheim hvor jeg har spilt fingrene blå og grønne.


Etter Louis sin lile sykkelblogg oppjusterer jeg herved blogging til bønnestatus: Kjære Blogg den allmektige (også kjent som den to-hodede trollet Ronny og Erlend) Jeg vil at følgende skal skje mens jeg er borte:


..og den skal ligge som et vakkert, hvitt, rent og pent teppe over alle byens tak og veier.

The best of

Jeg må lære fra mine venner. Inkluderer herved posten


* T A R A L Y T T E R T I L *

1. The Best of Communism. En liten samleplate jeg fikk at Tony Wahlberg (fantastisk flink historieforteller og gammel familievenn som jeg skal gjøre en eventyrforestilling, Piken m/fyrstikkene, m/i Desember) m/masse fin korpsmusikk og diverse mer eller mindre vittige versjoner av Internasjonalen, samt andre røde hits.

2. Just West Coast - Microtonal music (Les videre selv om du ikke er musikkgeek. Jeg lover å gjøre det litt vittig - Jeg skal i alle fall prøve) for guitar & harpe av John Cage, Lou Harrison, Lamonte Young og Harry Partch´s Barstow. Mikrotonal musikk vil si at man forsøker å snike inn en tone mellom tangentene på et piano. Her finnes flere fremgangsmåter for de som ønsker å forske: Skli fra en tone til den neste og nærmeste, stopp midt i mellom. Drikk deg dritings og forsøk å syng internasjonal baklengs mens du står på et bein. Dra til Egypt, kjøp en quanuun og lek m/klaffene. Mikrotonal musikk høres altså mistenkelig surt ut, men gid så fint det kan bli hvis riktig mann eller kvinne tar i stoffet. Denne gangen: John Cage. Han er jo allerede en aldri så liten helt. Jeg husker da jeg hørte ham første gang i bevisst tilstand på videregående. Vi fikk et stykke på eksamen og hver gang jeg hørte stykket måtte jeg høye vellydsslyder, ja også i klasserommet.


Fakta er at jeg lytter ganske litt til musikk om dagen. Jeg føler liksom ikke jeg har tid til det. Det er jo her jeg selvfølgelig tar helt feil. Selvsagt har jeg tid til det, men jeg prioriterer det ikke. Noen kan mene dette er dumt, men nå om dagen har jeg så mye å gjøre at når alt kommer til alt rekker jeg ikke en gang halvparten av det jeg burde gjøre og da har jeg ikke en gang rukket å tenke på å hive en plate i spilleren. Men nå hører jeg altså på litt kommunistmusikk.

Jeg har den reneste samvittighet i hele verden. Jeg er et nytt ark uten så mye som et fingeravtrykk.

I går stjal jeg en sykkel. Hva er det blitt av meg? Hvordan kunne jeg gjøre mot andre som noen har gjort mot meg, og muligens forårsake enda en syklomanisk person?

Det verste var vel muligens å stjele den fra utenfor Shalam? Selve ordet "shalam" betyr jo å være hel, trygg, frisk og ha fred. Jeg kan da ikke være riktig frisk? Religiøs? Neppe. Resonnemnetet går noe sånn som dette: jeg har sett etter en arvtager til min gamle trillende venn i nærmere to uker allerede. Jeg har tittet på nye, såvel som gamle sykler og ikke funnet noe. I går fant jeg endelig et vrak av en gammel, rød sykkel utenfor Shalam. Den manglet sete, en av spilene på bakhjulet var teipet fast (rundt hele hjulet, som en enorm bleie) og bakhjulet i seg selv hang ikke fast. Sykkelen hadde rett og slett en skrue løs. Likevel synes jeg den var litt søt og stusselig der den stod, og jeg hadde store intensjoner om å kjøpe den. Kjøpet ble utsatt til i dag, men da jeg gikk forbi noen timer senere stod sykkelen der fortsatt - alene og ulåst. Den andre bruktbutikken i byen, Natvig, har en veldig grei greie på det at når de tror de ikke får solgt noe setter de det på gata og så får folk plukka m/seg det de måtte ønske. Det blir litt sånn som i Amsterdam hvor folk setter ting de ikke vil ha på gata. Er du nyinnflyttet og uten møbler er det bare å ta seg en kjøretur! Mitt resonnement var altså at det samme var opplegget her. Det stod ikke noe skilt, men det var da ganske innelysende? Jeg kunne ta en annens sykkel, og det var helt greit.

Så kom samvittigheten - etter Åslaug (Ja, jeg gjorde faktisk en annen medskyldig) og jeg hadde fjernet den fra fredefulle Shalam, båret den hjem og parkert den i vår egen bakgård - da kom samvittigheten. Jeg spurte Åslaug, jeg spurte pappa, jeg spurte Eirik, jeg spurte Ronny og jeg spurte Stefan: Var dette riktig? Litt forksjellige vinklinger hadde de nå på det, men jevnt over mente de at jeg ikke hadde gjort noe galt. Jeg hadde alt mitt på det rene.

Klokka 8:35 i dag morges banket jeg på glassdøren til Shalam. Den søte mannen åpnet ikke på en time enda, men han slapp meg inn og smilte når han hørte hva slags bud jeg kom med. Jeg fikk sykkelen for 30 kroner og en kurv på kjøpet. Ærlighet lønner seg visst. Fanden heller.