Neida, men jeg har flyttet til et jæskla blått sted - med ikke bare én blå time, men mange blå timer. Også er nærmeste byen også blå. Jøssameg. Men jeg kommer på sett og vis også fra en blå by. Kristiansand har i alle fall etterhvert blitt ganske så uløselig knyttet til Kjell Nupens blåfarge med krukkene og Nupenparken. Og den blåfargen synes jeg tydeligvis er veldig fin for en gang jeg var på druen holdt jeg et lengre foredrag om den. Jeg skulle likt og visst hva jeg sa, for jeg har ikke så mye meninger om den sånn på daglig basis.
Men ja, grunnen til at jeg skriver alt dette er at jeg i dag har kontor på Saabyes bibliotek på Sortland. Og her jeg sitter og skriver og titter utover den ganske blå byen (det er nemlig ikke alle som har blitt med på leken og malt huset sitt blått) fikk jeg endelig summet meg til å finne ut av noe jeg har lurt på en stund, nemlig: hvorfor i all verden er Sortland blå? Og slik jeg forstår det startet det med dette diktet Lars Saabye Christensen skrev i 1998. Han bodde nemlig her og det kan virke som om han også var temmelig glad i dette stedet:
BLÅ BY
Byen er vårt største rom
byen er det veldige vindfang
byen er vår veranda
byen er korridorene
våre gjester kommer først til
byen er vår felles bolig:
fortauene våre gulv
fasadene våre vegger
og torget er vår fineste stue
derfor skal vi passe godt på byen vår
Venezia har kanalene
Paris har avenyene
Oslo har slottet og
Sortland har Sortland
la oss sette farge på den
la oss male den blå
blå og uforglemmelig:
Sortland
den blå byen ved sundet
Ps: Visste du forresten hvor ordet blåtime kom fra? Det franske uttrykket "l'heure bleue". Og dette fenomenet som inntreffer morgen og kveld mellom det komplette mørke og dagslysets varmende stråler skyldes Rayleigh-spredning av sollyset. Ikke at jeg vet hva det er for noe, men fint skal det være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar