Siden den gang har mye skjedd. Jeg har kjøpt leilighet, skiftet jobb, mistet viktige folk og truffet en hel haug nye nydelige folk, og nå i det senere: forlatt storbyen for landet. Og hvordan i all verden har jeg klart å gjøre alt dette uten å blogge om det? Jo, det har gått helt fint skal jeg si deg. Men! Det hender jeg får et delingsbehov som går utover miniformatet til Facebook (Nei, Twitter har jeg aldri helt forstått meg på) og Instagrams bildeflom (Det virker kanskje ikke slik, men jeg prøver faktisk å ikke oversvømme dere helt med bilder). Og jeg har derfor i det siste tenkt at det ville vært fint å ha et sted å legge ut flere bilder og (bittelitt) lengre tekster.
Så, her er jeg igjen. På fredag den trettende. Og jeg starter med et av de fineste/rareste/kuleste (stryk det som ikke passer) bildene jeg har sett de siste årene. Værsågod - Urs Fischer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar