Savn

I fjor mistet jeg bestemor, min navnesøster og store helt. Har aldri vært så uttafor. Det tok flere måneder å bearbeide sorgen og jeg er nok fortsatt ikke helt ferdig med det - om jeg noen sinne blir det. Forrige uke fikk jeg for eksempel et sterkt behov for å ringe henne. Dette har skjedd flere ganger, men nå var det på nære nippet at jeg faktisk plukket opp røret og gjorde det. Og tenk hvis hun plutselig hadde tatt telefonen. Tenk om bestemor plutselig hadde vært der i andre enden. Min egen hemmelige tidsmaskin.

Men jeg ringte ikke.

I dag passer det kanskje bra å avslutte et av mine norske favorittdikt gjennom tidene, "Minutter" av Tor Ulven:


MINUTTER

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.