Det er sjelden jeg husker drømmer nå om dagen, men jeg var som mange andre ungpiker veldig opptatt av drømmer før og da huska jeg nesten alle. Da jeg var riktig ung var min gjentagende drøm (har ikke alle en slik?) om skumle, skumle apekatter. Svært forståelig det, da Julius kasta pinner på meg en gang jeg var i Dyreparken. Men jeg ligner jo på en apekatt, så jeg skjønner tegninga. På ungdomsskolen ble drømmer enda mer spennende og da leste jeg meg opp på drømmetydning. Faktisk synes jeg Sigmund Freud var så kul at jeg hadde sengesett(!) med utdrag fra "Drømmetydning". Freud kalte selv drømmetydning «den kongelige vei til forståelsen av underbevisste mentale prosesser», og jeg er forsåvidt fortsatt enig i det. Men jeg lurer på om jeg nå faktisk lærer mer om mine underbevisste mentale prosesser når jeg er våken - nærmere bestemt når jeg skriver sanger. Let me explain:
Når jeg lager sanger funker det ofte slik at jeg improviserer og synger inn på tape, også lytter jeg til det etterpå og skriver ned teksten. Ofte endrer jeg en del på det, men det er veldig spennende å se hva som kommer når man bare åpner kjeften og begynner å tømme ut sjela si på bånd. Og ganske ofte kommer det et eller annet du kan bygge videre på. Men så spør jo folk, hva handler den sangen om? Hvem var det du sang om der? Noen ganger står det klart for meg allerede før jeg har skrevet sangen, men andre ganger kan det gå flere uker og måneder før jeg forstår hva jeg egentlig sang om. Eller at det faktisk ikke skjer før etter jeg har sunget om det. Skummelt... Glem sanndrømte og søvgjengeri. Jeg er sann-sunget og drømmer i våken tilstand!
Ps: bildet er av en tubaist jeg traff på i London, og som dere ser var tubaspillet hans on fire!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar