Runde hvite ting.

Det er desember og det snør ikke.
Mamma forsøkte å fortelle meg at dette ikke er den eneste julen som ikke har blitt hvit, men jeg blånekter. Snøen har alltid kommet, om så på selve julafta.. For å trøste våre snøhungrige sjeler presenterer jeg herved bildeserien "Runde hvite ting". Og alle hjerter gleder seg.





La oss ødelegge magien m/litt kryptiske forklaringer: #1 "Alt hva gud har skapt er rent" Inskripsjonen over inngangen til mausoleet #2 "I look at the world with caleidoscope eyes" Se gjennom kikkerten din om natten - se gjennom kikkerten din om morgenen - verden vil bli et vakrere sted #3 "Bed time stories" Kjøp dyre ting billig. Gjerne italiensk design #4 "Lufthavna" Lysmenn synes den er stygg. Den lyser opp min verden #5 "I love my peacock" Fred på jord. Noe så vakkert.

Ut å turne.

Vi lo når vi så bilen første gang. "Dette går jo ikke". Si hei til Tara på tur: Gunnar-ness, Jo-ness, Johan-ness og Tara-ness.




Likevel forsøkte vi. Likevel klarte vi det. Og tross all forventning klarte den lille romskipbilen å frakte oss rundt norges lengste slalomløype: fra arendal til kristiansand til stavanger til åkra til bergen til ørsta til trondheim til røros til oslo of sweetness.

Vi spilte på noen fine steder med mange mennesker og noen rare steder med få mennesker. Men som Gunnar sa: Man kan jo ikke bare sitte på ræva og vente på at folk skal kjøpe plata si! Og det virka som at alle stedene vi dro, så var det noen som satt igjen m/et bra minne og en plate eller to.



Tips
#1 Spill m/vennene dine. Pluss hvis de er morsomme. Da blir kjøringa litt mindre smertefull.
#2 Love your ferry - there are lots of them.
#2 Kos m/bilen din og vask den så ofte du kan.
#3 Bring sing-a-long tunes. Vårt soundtrack: Rocket to the sky med "barrie forbille mackenzie" og Peter, Bjørn og John (feat Victoria Bergsman) med "Young Folks".
#4 Aldri nevn troll. Da dukker de opp som geiter i tunneler.
(For forklaring: se bilder under)





Sms fra Gunnar klokka åtte på morraen i Trondheim:
"rrie Barrie Barrie Barrie"

Heilage koppen.

Søndag har blitt helligdag. Ikke fordi jeg går i kirke eller bygger igloo, men fordi jeg henger m/en liten rød kopp m/hvite polkadotter. Vi bruker å være to som henger m/koppen. Her kommer bildeintroduksjonen inn. Vet ikke om det er på kanten å putte klinebilder i en blogg, men siden det er mest skjerf og fine farger drister jeg meg. Så langt har koppen og de to kropper utforsket Vigeland x 2 (Emanuel og Gustav) og gått langtur langs akerselva m/toddy. Snart skal vi få oss matchende grilldresser.

Nå har jeg fått det endelige utkastet til cover. Det er klippet til og lagt i et ordentlig cover. Føles nesten som jeg har gitt ut en plate allerede.

Snart er det søndag igjen. Heldigvis.

Guilty pleasures

På utfordring fra Roy skal jeg nå forsøke meg på nok en liste. Jeg har postet lister et par ganger før - da også på oppfordring fra Roy. Er egentlig litt i mot denne; jeg står jo for (nesten) alt jeg gjør og hører på, men men. De ting jeg gjør for klemmekompiser.

Her kommer altså mine hemmelige gleder, «sanger som du helst ikke vil innrømme at du liker»:

Mariah Carey: Someday
Yeah. Jeg synger m/så høyt jeg kan.
-
Maxwell: Ascension (Don´t ever wonder)
Porno som faen, men jeg digger det.
-
Kari, Ola & Lars Bremnes: Soløye
Bremnes i mitt hjerte. Hørte på dem hver natt i fjor jul
-
De jazzpolitie: Liefdesliedjes
For latteren. men det er kanskje ikke alle som ler? Spør en gang, så setter jeg den på.
-
Annie: My Heartbeat
Jeg danser.
-
Andreas Vollenweider: Song of Isolde
Faen så new-age, men det var det første jeg noen sinne hørte (et par timer etter jeg ble født!) så jeg digger det. Leste en gang at Kim Bodnia også er fan. Det var jo i det minste en liten trøst..
-
David Michael: Fool for you Love
Vollenweider møter revy. Helt ute, men fint og vittig. Kjenner han da..
-
Ben Folds Five: Whatever and ever amen
Åslaug og Eirik påstår det er jævlig og nittitalls. Jeg elsker det.
-
D´Sound: Sunshine
Silje og jeg sang den hele veien fram og tilbake til Setesdal. Lykkelig
-
N.E.R.D: Fly or Die
Jeg danser fortsatt - i ullsinglet og svømmebriller (goggles?)

Høst, glede og en most sykkelkurv

I går døde jeg nesten. Jeg hadde vært på skolen og hatt en forelesning om kunstformidling hvor den herlige Bjørn Kruse avsluttet med setningen:

"Det viktigste er å dø m/et smil om munnen"

Jeg hadde endelig fått lagt et besøk innom smakløse Tea Lounge og drukket en syntetisk chai. Jeg hadde vært hos frisøren, og da hun oppdaget at jeg aldri (Ja, aldri!?) hadde retta håret dukket rettetangen opp uten noen videre introduksjon. Men nei, det var heller ikke det som kunne tatt livet av meg - jeg fikk bare langt hår og så jævlig vittig ut. Det var da jeg skulle hjem. Det var da jeg sykla ned Oslos vakreste gate Telthusbakken. Da jeg fikk en melding av Tord, svarte "ja" og trykka på send. Det var da jeg så opp igjen og oppdaga en stor landrover. Brems, brems. "Oi, dette går visst ikke" tenker man. Jeg legger meg ned. Jeg sklir. Jeg ligger under Land Roveren.

Men alt gikk bra. Den russiske damen i bilen spurte hvem som hadde flaks: "Do? Mej?". "Begge to", sa jeg. Og fem minutter senere satt jeg i parken og fikk klem og blås. Nå klager sykkelen min litt. Men jeg har blitt flinkere til å gå m/hjelm.

Ps. Jeg har fått pannelugg igjen. Det var uunngåelig.

Katten lusker over gresset

Jeg har fått en ny bestevenn. Han trives godt 3 meter under vann og kan mistes i bakken uten at han tar noe videre skade av det. Den beste egenskapen er likevel at han alltid forteller sannheten.

Forrige uke leverte jeg min siste analoge film inn til fremkalling. I samme slengen kjøpte jeg også mitt første digitalkamera. Det er en mjuSW720 og kan tross sitt lekre design både bli m/på havsens dyp og ferdes m/min klumsete person. I løpet av den siste uken har jeg og min lille venn vært på den rene dokumenteringsbonanza. Det har blitt mye skygger og fokusforskning, men også er par mennesker.

Som dere ser smiler jeg over måte mye om dagen, og årsken er nok mer enn en boks. Han har to ben og to armer og kan snakke også. Mer om det siden. Livet er godt og nabokatten lusker over gresset.

(Jeg har blitt kjent m/naboen min. Hun er en søt gammel kunstnerdame av typen jeg er akkurat midt i sona for å falle for.
Hun heter Sonja Krohn og har malt bildet over. Fint, ikke sant?)

Hvis du noen sinne lurer på hva du skal ta deg til den ene timene du har fri i løpet av en uke har jeg følgende råd:

BYGG ET BLOMSTERBEDD!

En enkel oppskrift:
- Finn en egnet plass på gressplenen. Et lite gresset område m/to-tre suspekte (rotte)hull funker bra.
- Gå på jakt i naboens busker etter teglstein og gamle blomsterpotteskår
- Plant blomster (jeg fikk noen såkalte improbableflowers av mamma. Genialt!) og urter hulter til bulter slik at du plutselig drikker stemor(sblomst) som te.
- Vann jævlig godt først gang, så sjeldnere og sjeldnere.

Livet i Olaf Ryes plass 7 går m/andre ord sin gang. I tillegg til mitt vakre bedd jobber jeg masse. I løpet av en uke blir det vel noe sånt som 7 dager på to jobber, i tillegg til å gå på skole, forsøke å skrive musikk og ha et sosialt liv. Det er hyggelig men tungt, og jeg har nå bestemt meg for å ta grep om sitasjonen: Jeg skal jobbe mindre og spille mer - og det ser ut som det går! Nå blir det plateslepp m/Tara 20. november og medfølgende plateslippturne uken før, i desember forhåpentligvis en tur m/Picidae, januar: Hobbitøvinger og februar konsert på Zanzibar, samt Hobbitforestillinger resten av februar og mars. Er det slik det skal være? Ja, takk. Gjerne!

Fotnote til verden:
- Hva er det m/striper? Må alle kjekke menn gå i stripete gensere?! Gi meg en strikkegenser og jeg kysser deg på kinnet!

So now I'm goin' back again,
I got to get to her somehow.
All the people we used to know
They're an illusion to me now.
Some are mathematicians
Some are carpenter's wives.
Don't know how it all got started,
I don't know what they're doin' with their lives.
But me, I'm still on the road
Headin' for another joint
We always did feel the same,
We just saw it from a different point of view,
Tangled up in blue.
(Bob Dylan, Copyright © 1974 Ram's Horn Music)

Tror jommen jeg holder på å bli gammel. Den siste uka har det vært en helvetes mye tårer. Riktignok var to av gangene forårsaket av henholdvis løk og røyk, men likevel; jeg gråter aldri og den tredje gråteseansen var knyttet til et relativt milepæl-liknende øyeblikk.

Jeg er på Punktfestivalen. Jeg har spilt m/Anne Marie Almedal (det er rart å ikke være bandleder) og er bandkontakt for Bugge & kompani (hyggelig fyr). Punkt er en fin festival. Skillene mellom populærmusikk og "sær musikk" er i ferd m/å forsvinne. Kanskje Per Martinsen hadde rett i dag: "Alt går hjem hos folk hvis de gis m/lidenskap."

Ps: Bob Dylan = kjekk

"Expectation leads to disappointment.
If you don´t expect something big,
huge and exciting,
usually uh, I don´t know,
it´s just not as, yeah."
(The Books, Lost and Safe, 2005)



Fantastisk. Jeg har hatt en fantastiask dag. Mye skjedde bla-bla og alt var hyggelig (beklager å være så hemmelighetsfull, men jeg forsøkt å fortelle det til Inger og Eva og de trodde jeg hadde tatt noe), og til slutt endte jeg opp på Mir m/allerede nevnte Inger og Eva. Vedtak: Mir er min nye stamplass. Det ligger to kvartaler unna meg, et lite pretensiøst, hyggelig og passe sært, de selger CB til 20,- flaska, har et verdenskart som back-drop på scena, og spiller Lee Hazlewood og Nancy Sinatra. Ikke at jeg er en notorisk dranker som sterkt behøver et vannhull, men uten stamsteder "it´s just not as, yeah".

Oppskriften på et godt liv

På tide å oppdatere. Mari foreslår en liste så jeg faktisk får det gjort.. Ting jeg har gjort i det siste:

Begynt å jobbe på Godt brød. Jeg lærer å bake økologisk brød (Vi bruker tangmel! Kudos!), lage fancy smancy italiensk kaffe og møter masse hyggelig folk. Målet mitt er å få alle til å forlate sjappa m/et smil om munnen. Det fungerer vanligvis, og resulterer blant annet i kommentarer som "You really are very funny, aren´t you?" Yes..
-
Blitt bestevenner m/fuglene i parken i mangel på noe annet husdyr.. De får verdens beste fuglemat (Godt brød selvsagt!) og jeg får masse nye venner!
-
Kjøpt vaskemaskin (Jo & Tara enters adulthood part I) og mistet den på foten idet vi forsøkte å være den opp trappa. Faen, faen, faen, jævlig vondt! Men jeg fikk nektarin og Haruki-bok av Jo, så da går alt bra.
-
Syklet så mye som mulig i et kosedesperat forsøk på å bli kjent m/Oslo. Så langt har jeg oppdaget at jeg bruker en halvtime uansett hvor jeg skal(!?), samt at Oslo er veldig glad i dårlige bydelsrim av typen Vindern-Blindern og Skøyen-Tøyen.
-
Badet så mye som mulig. Badenymfene Inger og Tara har denne uken besøkt Sognsvann og Huk, hvor jeg v/hjelp av en liten misforstålese opp på nudiststranda..
-
Sunget i et mausoleum. Jeg har også begynt å jobbe på Emanuel Vigeland museet. Jeg har kanskje nok jobb på Godt brød, men når det ikke er folk får jeg lov til å synge og lage lyd inne i mausoleet! Lille meg + 14 sekunders etterklang = ekstase!

Jeg må stoppe. Det blir for mye. Men jeg har forresten malt en vegg. Og sett en fin film. Og laget et nytt hjem. Tror jeg synes det er noe av det gøyeste i hele verden! Og mens jeg skrev dette har himmelen blitt en rosa fersken! Tror det kalles perlemor..? (Memo til meg selv: etter du ferdig m/denne filmrullen skal du kjøpe digitalkamera)

Kom til Oslo. Jeg gir herved følgende løfte: alle som kjenner meg skal bli feite som boller!

Du er hva du drikker

Jeg er et vanemenneske. Hver morgen spiser jeg havregryn m/ølgjær og drikker chai (indisk krydderte m/melk), hvis jeg skal ha smågodt header jeg alltid rett mot de sure kirsebærene og nå har jeg altså funnet en ny smak som tilfredstiller min gane: Snapple! Når jeg går på kino drikker jeg Snapple, når jeg er på øving kan jeg drikke Snapple.. Ikke bare er den god, men inni lokket står de mest finurlige faktaer (og siden jeg også er av typen menneske som elsker trivia passer jo det meg aldeles udmerket!)

Eksempler:
- Strawberries are a member of the rose-family.
- Women wink twice as often as men.
- A ripe craneberry will bounce.

Nok reklame for nå.. Det er sommer! Jeg har kjørt første flyttelass til Oslo og forelsket meg i leiligheten min. Jeg går i stakk om dagene og får polske damer til å gråte m/mine bånsuller. Jeg synger og spiller om kveldene og ler så mye på øvingene m/anne marie og husbond (Ja, han elsker Bond. Noen andre enn meg som er spent på den nye blonde Bond?) at jeg har vondt i magen hele neste dag. Livet er godt. Jeg er fylt av helium.

Jeg, utbrent? Jeg ler.

Jeg kan nesten ikke tro det, men jommen har jeg ikke overarbeidet meg selv. Etter to uker med jobb fra 9-23 sa det pang stopp i hele systemet mitt: Det blomstret fram streptokokker i halsen min tett etterfulgt av 40 i feber og vanvittige illusjoner. Og for å toppe det hele klarte jeg å besvime på apoteket i går og slå meg noe aldeles gul og blå.. Så nå har jeg plutselig fri! Og lurer på hvem jeg skal be til for å få tilbake gårsdagens konsert m/Tool? Er det ikke underlig hvordan man tenker at man er uunnværlig, også kan man faktisk bare forsvinne?

Her er det noe som ikke stemmer.

I går var jeg i samme rom som Rickie Lee Jones. Heftig? Ja. Men la oss begynne m/hvordan jeg kom meg dit:

Man kjører bil. Man skal på konsert. Man har god tid. Men takket være et besøk hos Tove (ekstrabestemor og superhelt) gikk vi (pappa "james taylor" øverland og jeg) fra å ha ekstremt god tid til å ikke ha noe tid i det hele tatt. Når vi i tilegg blir stoppa av fartsfar (også kjent som onkel politi) og han synes å ha all verdens tid til å gi oss formanende ord (sikkert lurt) kommer vi omsider frem - femten minutter fort sent.. Heldigvis er Rickie også litt treg i avtrekkeren, og hun spankulerer inn på scenen omtrent akkurat samtidig som vi setter oss i setene våre. Og der står hun - stemmen du har hørt så utallig mange ganger, min bestevenn fra tenårene. Stemmen kommer ut av den dama. Da må vel hun være Rickie Lee Jones? Sprøtt. Så slår hun til m/"Weasel". Så kommer Young Blood.. Så går BRANNALARMEN! "Are you kidding?" spør Rickie fra scenen, men Arendal kulturhus kødder ikke. Så får vi en liten pause før vi kommer tilbake og får en herlig pianopotpurri som ender i Horses. Jeg takker gudene.

I går spaserte jeg rundt i samme by som Rickie Lee Jones, og byen var Arendal. Her er det noe som ikke stemmer.

Ting flasker seg

Oslo på 1-2-3



Tigerstaden som før virket så skummel har begynt å vise seg fra nye sider. Myke, sarte, herlige sider! Forrige uke fikk jeg både leilighet og deltidsjobb i løpet av to timer! Parken du ser over er inget ringere enn min nye hage, og fontenen kan man høre klukke fra mitt soverom.



Jeg skal leie av en maler jeg kjenner, og det er mulig han setter igjen dette bildet. Dimensjoner: vegg-til-vegg og gulv-til-tak. Yes! Yes! Bedre enn tapet!



Og om søndager skal jeg jobbe her, på Emanuel Vigeland museet - vakreste plassen i Oslo! Livet er en biff - laget av soya! Kom på besøk, så skal du få chai og chembalomusakk!

Som jeg skulle sagt det selv

I serien "ting folk har sagt til meg"
kommer dette som nyeste skudd på stammen:

Tre beste kommentarer etter en konsert:

"Du danker Janis Joplin ned i støvelen!"
"Jeg er målløs!"
"På den første låten, var det en stilisert orgasme?"

Ps. Jeg holder på å flytte. Derav zaloflasken.

Farvel.

Tenkte jeg for en gangs skyld skulle være litt seriøs.

Jeg driver og gjør meg bekjent m/døden om dagen. Det er en prosess som så langt har ført til en del tårer, men også meget vakre, vemodige og avsluttende øyeblikk. Det var vel på en måte forberedt. Den siste måneden har jeg tilbragt annenhver dag på sykehuset. Besøkene ble litt tunge etterhvert, men nå i ettertid er jeg veldig glad jeg fant tid og mot til det. Nå gjør jeg meg klar til å spille på graven til en god venn. Tror det blir det vanskeligste spilleoppdraget så langt i år.

Say hi to the bachelor

Som ved et trylleslag var det over! Eksamenskonserten er vel overstått (Jeg føler meg faktisk litt som en Idoldeltaker som akkurat har fått vite at hun går videre til neste runde..) og for å stadfeste at det virkelig er sommerferie klarte jeg å knuse macen min (sånn cirka klokka 2 i natt idet jeg klatret opp loftstrappen til mitt lille jomfrubur). Lurt! Så.. (kremt) ..nå lurte jeg egentlig bare på hvorfor jeg sluttet å spille piano. Også ser jeg etter sted å bo i Oslo.

Roser er røde. Fioler er blå. Du er i..

Du vet hvordan sjokoladen i Chocolat vekker hele byen sexliv til live m/litt chili? I går fikk jeg servert kakao m/chili - og jeg sovna! Hvilket leder til spørsmålet: er jeg riktig vel bevart? Her driver venninnene mine og har seg bak hver busk mens jeg egentlig ikke forstår hva, hvordan eller hvorfor jeg skal dra m/meg en fyr hjem fra byen. Årsaker:

En topp tre liste over sjekkereplikker jeg har blitt utsatt for:

"Du er helt konge. Du er dronninga."
"Du er som en strek i Kardemommeby"
"Vil du være m/hjem og drikke urtete?"

As I roved out!

Når noe kjipt skjer gjør man noe med det. Jeg bestemte meg for å dra et sted hver måned. Listen så langt i år:

Januar: Oslo, Trondheim
Februar: Oslo, Bergen
Mars: Oslo, Oxford
April: Oslo, Arendal, Grimstad, Lyngdal
Mai: Roma

Stedene trenger altså ikke være så langt unna, de skal bare skape en opplevelse. Forslag til gode reisemål mottas m/takk! Setesdal (Blåbær i paradis) og Kjøbenhavn (Mariken, Per og en liten flaske gammel dansk) er inne på lista - sammen med Stavanger (Bestemors vafler). Snart flytter jeg til Oslo. Da kan Kristiansand bli et reisemål. Vittig! Men først må Oslo bli hjem..

Doktor kosmos

Det er mye død i livet mitt om dagen. Det er ingen som er døde, det er bare en slik påminnelsesperiode. På videregående lærte kunst- og kulturhistorielæreren min meg at hver gang jeg så et vanitassymbol (f.eks. en vissen blomst i en frisk vase, en muggen banan i en ellers frisk fruktkurv, hodeskaller, klokker, timeglass eller musikkinstrumenter) skulle jeg rope ut "Memento mori!" Det betyr noe slikt som "Husk at du skal dø!" og skulle minne oss på at livets gleder kun varer et øyeblikk, når musikken starter må den også slutte. Jeg har sett sykesøstre re tomme senger og lastebiler fulle av perfekte hvite kister.

Ellers har jeg det fint.. Det er vår og jeg slikker sol og is om hverandre og lurer på åssen jeg skal overleve eksamenen..

Q: Hva er det motsatte av kosmos? A: Kaos.

Hva er det m/denne mannen?

Fin påske! Sett gamle venner igjen, planlagt tidenes haiketur (Haik - småpigernes glæder), hatt en hippietur på påskefjellet hvor vi spiste krishnamat og gikk tur i snøscooterspor, og siste dagen av påsken kom det endelig: Poirot! For de som ikke vet det, er jeg stor fan av kostymedramaer (Sense & Sensibility, Pride & Prejudice, Gosford Park) og alt som kan ligne (Ja, som f.eks Poirot). En film som "Stolthet og fordom" sender frysninger ned ryggen min og får meg til å le høyt samtidig som jeg klasker meg på låret! Og ikke mindre denne lille belgiske raringen: Husker første gang jeg så ham. Det var et mysterium m/forgiftet konfekt i en rød, glansa, hjerteformet boks (gjett om den kommer til å dukke opp i drømmer?). Men hva skremte meg mest? Barten hans!

Det siste året har jeg oppdaget det ikke bare er meg og min mor som nyter disse små gledene i livet. Poirotselskapet, avdelig Kristiansand består nå av Tara, Mari og Michael. Nye medlemmer bes henvende seg til klubbleder.

Roy sender stafettpinnen

1. Den første låta som du kan huske å ha hørt/likt?
Det første jeg noen sinne hørte var Andreas Vollenweider et par timer etter jeg ble bragt til denne verden julaften 1983. Jeg vet ikke om jeg likte det så godt, men det later til at det har preget meg mer enn jeg trodde..

2. Ditt første musikalske idol?
Forelska meg vel i Mariah Carey og Chopin omtrent samtidig!?

3. Din første musikkposter på veggen?
Take That.

4. Din første musikk-kassett?
May-Britt Andersens "Folk er rare 2".

5. Din første LP?
Knutsen og Ludvigsens "Lakrislåter". Genialt cover!

6. Din første CD?
En brukt CD pappa kjøpte i Arendal: "Grammy Nominees 1996". Husker det var stort.

7. Din første musikk DVD?
Her stiller jeg skralt. Tror den eneste jeg eier er en av meg selv på Dølajazz. Halvveis pinlig.. Ønsker meg Heartworn Highways!

8. Din beste musikkopplevelse?
Pappa som ligger i senga mi og spiller Jethro Tull. Neste mann som gjør det (og ikke er min far) får en stk Tara myk som smør. Det er et eller annet veldig spesielt m/meg og Jethro Tull!

9. Ditt favoritt band/artist?
Jeg forvandler elegant spørsmålet til beste låt: James Taylor: Something in the way she moves

10. Kuleste plate-cover?



Nederlandsk elektronika. Kjøpte nesten plata pga coveret. Genial fargesammensetning av den überkule tapeten og dressene. Også er det fedrene deres!

11. Hva ble spilt på stereo'n når du debuterte seksuelt?
Det var pisse stille, men det kunne ha vært Hendrix.

12. Hvilken musiker ville du ha hatt sex med?
Beck. Han er sikkert ikke så høy på verken lest eller pære, også har han fin nese (heh).

13. Hvilken artist ville du ikke ha møtt i en mørk bakgate?
Cohen. Han har så mørk stemme at bare en lyd ville skremt vettet av meg.

14. Din første konsert?
Hm.. Sikkert mamma og pappa med Strengefolket på Nattergalen. Brukte å sove oppi instrumentbagen til pappa når jeg var lita!

15. Din beste konsertopplevelse?
Farmers Market på Christiansand String Swing Festival i 2000. I et gammeldags sirkustelt ute på festninga lå Silje og jeg på hver vår benk og skrattlo. Hva var denne musikken vi aldri hadde hørt makan til? Pepsodentisk speed-balkan boogie!

16. Din verste konsertopplevelse?
Jeg tør ikke si det.. Tenk hvis de får vite det!

17. Hvilken artist/band/låt er du mest flau over å ha likt?
Jeg hiver meg på Roy der: Jeg har da alltid hatt god musikksmak! Kan t.o.m. stå for Mariah Carey: Hun har fortsatt én bra låt!

18. Hvilken låt måtte ha vært med i soundtracket til filmen om ditt liv?
"Folk er rare" for min forunderlige barndom. PJ Harveys "Dress" for skrik og dansing på kjøkkenbenker i ungdommen. Becks "Sea Change" for voksenkalaset. Og "Ting som virker" med Hiorthøy når jeg sitter i gyngestolen.

19. Beste vorspiel-album?
Becks Midnite Vultures.

20. Beste nachspiel-album?
Bonnie Prince Billy - Then I See a Darkness.

Planla å sende pinnen videret til Ole-Marius, men så plukket han den opp selv - ingenstedsfra! Kanskje min faste leser Mary K?

S.Å.S.

(slutt å spytte)


Jeg har i det siste blitt bevisst på at jeg spytter uforholdsmessig mye. (Beklager hvis det høres ekkelt ut, men jeg trodde ikke dette var en kontaktannonse..) Jeg husker min bror kommenterte det en gang i tenårene mine og ba meg slutte m/det fordi det var så lite feminint, men det ga meg jo bare blod på tann.. Og så - i en alder av 22 bestemmer jeg meg for å ta et oppgjør. Kanskje jeg endelig har blitt voksen eller no?

MOTIVASJON:
- Det ser ikke fint ut
- Man blir tørr i kjeften
- Bakken blir klissete

MEN HVA ER EGENTLIG SPYTT?

I løpet av 1 døgn skilles det ut og svelges fra 0.7-1.5 liter spytt. Dette lages av 3 par store spyttkjertler, og mange små kjertler i slimhinnen. Det består av 99.4% vann. Øvrige 0.6 % er en blanding av ca. 300 ulike stoffer.(Plasmaceller, antistoffer, lysozymer, lactoferrin, salivaperoxidase, histatiner etc. Wow. Fancy..)

Spyttet er en av kroppens første forsvarslinjer mot omverdenen. Det beskytter oss mot bakterier, sopp og virusinfeksjoner.

Spyttet
- skyller og beskytter tennene og slimhinnen (hurra)
- letter svelging og regulerer munnens pH (5,5?)
- hemmer visse bakterier
- beskytter mot karies (tannråte altså)
- oppløser og formidler smaksstoffer (hm.. mm..)
- trengs for å kunne snakke uanstrengt(bekvemt. nei, du sier ikke det?)
- gjør det behageligere å benytte tannproteser (så hyggelig å vite!)
- er viktig for livskvaliteten (haha. jeg ler)

Jommen sa jeg svint. Kanskje jeg skal begynne å drikke regnvann også?

Hva har disse to til felles?

I går var jeg på Charlie´s og plutselig innså jeg at det ikke var noen der jeg synes var - eh - spesielt "smelt". Så hva liker jeg? Drømmemannen er - - høy, tynn, lange tynne hender, karakter og STOR NESE. Av en eller annen underlig grunn synes jeg nemlig store neser er helt utrolig sexy! Her kommer en muligens ekkel tanke: min bror har stor nese.. Jaja, man må jo plukke opp skjønnhetsidealene sine et eller annet sted..? Det sies jo da også at menn m/store neser er gode elskere. Moahaha. Men alt nesesnakk til side betyr jo ikke det at jeg noen sinne har vært eller komme til å være sammen m/en en sånn utseende fyr - siden det jeg egentlig faller for er: snille og trofaste folk som brenner for noe. Men jeg fant ut noe fint da: Det finnes diskusjonsforumer for sånne som meg. Herregud..

En rød tomat

Min mor kan ikke forstå hvorfor jeg liker å være fyllesyk. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg liker å rødme.

I går rødmet noen pga meg og jeg har tenkt på det siden. Hva er denne rødmen?

"Rødmen skyldes, at der sendes mere blod til hudens overflade når blodårene udvider sig p.g.a. dine følelser. Det gør dig rød i hovedet. Når det sker fortsætter temperaturen med at stige i området."

eller som Darwin kalte det: "the most peculiar and most human of all expressions"

Det er da helt strålende! Også hører jeg at folk driver å operer seg!? Man føler seg jo så skummelt levende, og jeg vil da gjerne se hvis jeg har evnen til å gjøre deg til en rød tomat!

Historien om den jinxa tøffelen

Du vet slike ting man ikke tror på? Man tror ikke at ansiktet stivner i grimasen hvis vinden blåser feil vei. Man tror ikke at tyggisene samler seg rundt hjertet og klemmer til det siste hjerteslaget dør ut - inntil det motsatte er bevist.

Åslaug og jeg må snart gi slipp på vår mistro hva gjelder et forskningsprosjekt vi har frontet de siste par årene: Dette er historien om en tøffel. Man bruker mange uker på å strikke en tøffel som ser ut som den kunne romme en elefants fot, man tover den, man har gjort et stort lite arbeid for noen man er glad i. Man tenker at alt er i skjønneste orden. En tøffel kan da ikke skade? Jeg innrømmer at første gang var jeg på litt gyngende grunn, men andre gang følte jeg meg trygg som et fjell. Likevel: tøffelen forårsaker alltid slutten, den store skinnende "The End".

Jeg ser at det skjer gang på gang, men nekter å tro det. Det må da kunne forklares rasjonellt? Hva gjør denne tøffelen? Forårsaker den etableringsangst? Forgubbingspanikk? Kuldesavn? Lenge leve tøffelen. Man må jo konfrontere sine verste frykter noen ganger!

Snuskerusk i lommeboka?

Jeg trenger hjelp.

I disse vårtidene (det er bare 11.januar, men når all snøen forsvinner iløpet av ei natt og jeg allerede har sett krokusene lure i gresset da kaller jeg det vår) driver mennesker som meg å forsøke å legge grunnlaget for hva vi skal gjøre om et halvt år: Vi booker. Første steg blir jo hvor. Og hvor passer jeg inn? Jeg tror nemlig ikke jeg riktig har forstått hvilken sjanger jeg hører hjemme i. Derfor ber jeg nå om deres hjelp.

Hvilken sjanger vil du plassere Tara i? Vise? Pop? For øyeblikket heter den "overraskende eksperimentell pop".
Hvilken sjanger vil du plassere Picidae i? Vise? Jazz? For øyeblikket heter den "barnslig renessansemusikk for voksne".
Hvilken sjanger vil du plassere Whispe Wool i? Jazz? Pop? For øyeblikket heter den "fripop".

Det er lov m/enkle standardbåser som pop, rock, jazz og vise eller heilt galne ting som "vise m/snuskerusk i lommeboka" (Hvem er jeg?)

Hjelp meg.

Jesus, Bombay og en liten genistrek

Det er en lei sirkel dette her. Jeg gidder ikke skrive hvis ingen legger igjen kommentarer, og dere gidder ikke legge igjen kommentarer hvis ikke jeg skriver ofte nok. Så kan man jo begynne og spørre hvorfor jeg skriver i det hele tatt? Er det noen som leser dette? Men det virker det jo som det faktisk er. Ja. Jeg får visst begynne m/meg selv.



Jula. Jeg tenkte den skulle bli så knakende fin og gledet meg som det lille jesusbarnet jeg er! Så kom den, jeg tok et steg innenfor mitt barndomshjem, og plutselig var det ikke like magisk som jeg hadde planlagt. Riktignok mistet vi noen av våre hemninger etter nok champagne. Da ble plutselig alle lesbiske: Desmond Tutu og den nye kvinnelige stastministeren av ... ja. 2. juledag møttes så hele venninnegjengen for det årlige jentevorspielet, og ALLE var nedfor. ALLE hadde samme opplevelse. ALLE ... Nei, okei, kanskje en hadde unnslippet, og etter hun hadde klart å lure litt Bombay Saphire (jeg merker meg at til nå er det alkohol som tilsynelatende har reddet hele jula) ble alt litt bedre.

Så - gjorde jeg det lureste jeg noen sinne har gjort. Du vet hvordan jula går? Julaften: hyggelig, 1. juledag: reparere og spise rester, kanskje noen julebesøk, 2. juledag: rester og fester, 3. juledag og utover: det hele begynner i grunnen å bli litt kjedelig. Genistreken: Min bofelle Eirik og kjæresten hans Tale startet i fjor en tradisjon m/å dra til Warsawa i romjulen: bo og spise bra og billig. Regelen: Man flytter seg en time østover for hvert år. I år gikk turen til Vilnius, og jeg og Stefan ble invitert med. Byen har gjennomgått en magisk transformasjon de siste 15 årene og fremstår som vakker, historisk og interessant - med mindre du går til "nybyen" som egentlig ligner mest på et fabrikkområde.. Vi bodde i den eldste gata i den eldste bydelen, i hver vår pene og billige leilighet, og spiste god mat til alle måltider. Vi ble snobber på pannekaker, nøt vinen og dasket på den største av alle trommer hva gjelder nyttårsmiddagen hvilket resulterer i at jeg føler meg litt som en oppfetet gris i skrivende stund.

Også begynner det nye året. Forsetter? Kanskje blogge litt oftere.